Artikkelen var første gang publisert i Norge Er Vårt nr. 1-15.
«Høyre-ekstremisme» har lenge vært et populært ord blant samfunnsdebattanter som bruker det om forhold og meninger de ikke liker, men ofte uten å ha en velbegrunnet oppfatning om hvorvidt fenomenet faktisk hører hjemme på høyresiden i politikken. Bjørn Wichstrøm redegjør for dette.
I en kronikk i Aftenposten 26. mars 1992 skrev Einar Myklebust om medienes bruk av «høyre-ekstremisme» om nazismen og nynazismen. Han mener at nazismen hører hjemme på venstresiden av den politiske skalaen og begrunner dette:
1. Hovedskillet i politikken går mellom kollektivistiske og individualistiske systemer. De første hører til på venstresiden, de siste på høyresiden av den politiske skala.
2. Sosialismen med dens statsdirigering og planøkonomi er kollektivistisk og plasseres på venstresiden, mens markedsøkonomi og klassisk liberalisme i næringspolitikken med vekt på individuell handlefrihet hører til på høyresiden.
3. Et viktig ytterpunkt til venstre er at staten har eiendomsrett til produksjonsmidlene. Høyresiden kjennetegnes ved privat eiendomsrett. Individet har disposisjonsrett til privat eiendom og kan fritt erverve, bruke og avhende den ut fra egen interesse i et kapitalistisk system.
4. Nazismen, slik den ble praktisert av «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti» med Adolf Hitler som leder, var utvilsomt et kollektivistisk, sosialistisk system. Alt var sentralstyrt under slagordet «fellesnytten foran egennytten». Private beholdt riktignok formell eiendomsrett, men disposisjonsrett var fratatt dem. Den var underlagt statens altomfattende makt. Individet betyr intet. Dette er venstreideologisk tankegods. Selv om marxismen står enda lengre til venstre, må nazisme og nynazisme helt klart betegnes som venstre-ekstremisme.
Populisme
Høyre-populisme er også et mye brukt ord i det offentlige ordskifte. De fleste som bruker det, legger noe negativt i ordet «populisme». Men opprinnelig ble det brukt om en bondesosialistisk bevegelse i Russland i annen halvdel av 1800-tallet som krevde eiendomsrett og frihet for bøndene. Det var altså betegnelse på en demokratibevegelse.
«Populisme» er avledet av de latinske populus = folk. I et demokrati skal de styrende lytte til folket. Derfor bør alle våre politiske partier være populistiske.
Bjørn Wichstrøm
Cand.jur. og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet
Oslo, 15.2.15
