Stein-Robin Kleven Bergh. Foto: Privat.
Artikkelen ble fra FMIs side første gang publisert i "Norge Er Vårt" nr. 2-2017. Saken er forøvrig godt kjent gjennom media og sosiale medier som FaceBook o.a.
Den erfarne og respekterte polititjenestemannen Stein-Robin Kleven Bergh fra Eidskog i Hedmark ble i september i fjor avskjediget av politiets ansettelsesråd etter å ha tapt i to rettsinstanser, sist i Lagmannsretten. Kleven Bergh er politisk engasjert i Fremskrittspartiet, og i tråd med sitt partis program skrev han kritisk om sine politiske motstandere og kritiserte masseinnvandring og islamisering på sosiale medier som Facebook. Det var Kleven Berghs politiske engasjement på Facebook som var avgjørende for avskjedigelsen og bl.a. fordi han også er Facebook-venn med sin kamerat fra barndommen, Max Hermansen – som er mest kjent som leder for organisasjonen Pegida.
Dommen innledes med muslimvitser. Ja, det er delt 4 muslimvitser i 2010-2011, over en periode på 9 måneder. Jeg opprettet min Facebook-side i mai 2010. Da visste jeg lite om hva dette mediet var, og så heller ikke forskjell på venner og «Facebook-venner». Det første året hadde jeg derfor kun 12-15 venner – det var bare «ekte venner», familie osv., som var lagt til som Facebook-venner. Da disse vitsene ble delt, visste jeg derfor at dette begrensede publikummet tok det som vitser, lo av dem og la ikke noe annet i dem – på lik linje med de hundrevis av blondinevitser, svenskevitser og tilsvarende som også oppfattes som humor. Når venstreradikale Gunnar Tjomlid saumfarte min Facebook-profil ved første avskjedssak, og fant hele fire muslimvitser over en 9-måneders periode 3-4 år tilbake i tid, blir det jo selvsagt VG-oppslag om «ekle ytringer». Og morsomheter er plutselig «harselering» av en gruppe det ikke er legitimt å spøke med. Folk er drept for å tegne guden deres. Det burde si det meste.
«Hadde man hørt på Carl I. Hagen for mange år siden, hadde ikke Oslo vært rasert nå! Så valgte sosialistene sin tåpelige snillisme og slapp inn masse folk, deriblant masse voldsmenn og kjeltringer uten snev av tanke om integrering», messer dommen videre. Ja – hvorfor ikke gå til bunns i utsagnet, fremfor å la den henge som en «usaklig ytring» som ikke har krav på beskyttelse av ytringsfrihetens regler?
Dette er tilfeldig sakset fra morgenens nyheter, 1. oktober 2017:
Tre knivstikkinger på to timer i Oslo
«Sju personer er sett løpende fra stedet, skriver NTB. De skal være mørke i huden og i slutten av tenårene.» Var Carl I. Hagen inne på noe? Er det noe i mitt utsagn, eller er alt greit for de politisk korrekte?
I avskjedssaken er det sakset ut 17 lenker jeg har opprettet og fem lenker fra andre som jeg har kommentert på. Altså 22 lenker i perioden fra februar til august 2015. Det handlet om ukontrollert innvandring / manglende integrering. 22 poster er ikke mer enn jeg kan dele på en kveld, så dette er en svært beskjeden prosentandel av det jeg har delt eller kommentert – og alt innenfor ett politisk område. Ikke ett eneste innlegg er rasistisk eller straffbart på noe vis. Retorikken er innenfor «normalen». Jeg har ikke truet noen, ei heller brutt min taushetsplikt som politimann. En av de virkelig uakseptable lenkene er en nyhetslenke fra NRK som omhandlet en afrikansk mann som var pågrepet for overfallsvoldtekt. Min overskrift var: «Afrikaner. Igjen.» Ordet «afrikaner» fremgikk i teksten på nyhetslenken. Ordet «igjen» er mitt tillegg med hint om at vi har et integreringsproblem. Jeg minner om at allerede i 2009 gikk daværende leder av volds- og sedelighetsavsnittet ved Oslo-politiet, Hanne Kristin Rohde ut i mediene og opplyste at samtlige overfallsvoldtekter de siste tre årene var begått av ikke-vestlige innvandrere. Ærlighet varer lengst? Ikke når temaet er innvandring og integrering.
Da jeg fikk avskjed i 2013, var det som kjent for to forhold. Jeg hadde benevnt Jens Stoltenberg for «krapyl» på en politisk lenke. Krapyl er et ord som jeg forbinder med synonym-ordlistas eksempel; «pøbel». Dette var etter at Stoltenberg hadde liret av seg løgner om FrPs økonomiske politikk foran et pressekorps uten at der var tilstede noen fra FrP som kunne dementere hans opplysninger. Den andre saken var en lenke der en Facebook-venn spurte meg om hva han risikerte dersom han slo ned en bobestyrer. Jeg besvarte ham hva han risikerte etter straffeloven – og jeg frarådet ham dessuten å ty til vold og heller bringe saken for retten. Som kjent ble avskjedssaken annullert av det sentrale ansettelsesråd den 6. mars 2014. Jeg fikk en skriftlig irettesettelse. I forbindelse med saken lukket jeg min Facebook-profil fra åpen med innsyn for alle til lukket, slik at kun Facebook-venner kunne se hva jeg delte. Profilbildet der jeg hadde på meg uniformgenser ble fjernet. Og jeg har unngått å benevne folk for «krapyl» eller det som verre er. Daværende politimester Tormod Bakke er ikke en person som aksepterer nederlag, og jeg visste at jeg måtte være forsiktig – tjenestemessig visste jeg jo at han ikke ville «få noe på meg». Jeg har holdt min sti ren, og får gode skussmål for tjenesten jeg har utført som politimann. Tidligere politistasjonssjef Bjørn Berntsen beskrev meg som tjenestemann i sin vitneforklaring i retten slik: «Bergh var min beste mann, og han er den første jeg ville tatt med meg ut i krigen.»
De fleste av mine Facebook-venner er mennesker med samme syn som meg i det meste, folk fra høyresiden i norsk politikk. Jeg gjorde imidlertid den tabben å beholde kollegaer som Facebook-venner. Og der er det jo endel Ap-sympatisører – som f.eks. den tillitsvalgte på politistasjonen. Disse jobbet intenst for å finne noe jeg hadde delt som omhandlet innvandring. På denne tiden måtte de jobbe hardt, for på dette feltet var jeg svært selektiv og delte lite om temaet etter første avskjedssak. Blant hundrevis av politiske lenker som omhandlet økonomisk politikk, samferdselspolitikk, andre partiers politikk osv., fant de altså 17 lenker gjennom 6 måneder. Og når de har tatt med slike lenker som f.eks. et bilde fra en flom ett eller annet sted i verden, der bygningsmassen som står i vann danner bokstavene «LOL» fotografert fra et fly, og jeg har benevnt lenken «Tsunami-ironi» – og klassifiserer dette som «fremmedfiendtlig», ja – da er desperasjonen stor etter å finne noe å «ta meg på». Det er visst heller ikke innenfor å stille spørsmålstegn ved integrering på nyhetsoppslag om egne muslimske skoler i Oslo. Og det verserte et bilde på Facebook, delt av noen tusen brukere, som jeg fant interessant – et bilde av et blått trafikkskilt med påskriften «Riksgrense 250 meter. Norge er et land uten sharia. Vennligst still klokken 1400 år frem.» Vi skal underslå at det er en undertone i innlegget. Vi ser bort fra at det kan være noen land der de fortsatt steiner kvinner som ikke lystrer mannen, og at de forbyr kvinner å kjøre bil osv. Det må vi ikke tenke på, og langt mindre antyde. Men jeg ser den humoristiske vinklingen i skiltet, og det er jo «utilbørlig» å dele. Politifolk skal kun besitte selektiv humor, må vite – helst ingen.
Og jeg stiller et legitimt spørsmål ved om det er rett at en tillitsvalgt legger malen for hva som er innenfor ytringsfrihet eller ikke. Da er det enkelt for retten å fastslå at «Berghs ytringer har samlet slik form, omfang, rekkevidde og innhold at de må anses som utilbørlige etter tjenestemannsloven § 15 og at de bryter ned den tilliten som er nødvendig for stillingen som polititjenestemann.» 17 lenker gjennom et halvt år – altså færre lenker enn jeg flere ganger har delt på èn kveld, er stort omfang? Ja, når retten legger utklippsboka fra den iherdige tillitsvalgte foran seg. Da skulle de hatt samtlige av mine posteringer fra dette halve året, så hadde de blant annet også fått sett en fin familie og mange gode matretter – som disse 17 lenkene ville druknet totalt i. Og «innhold»? Innholdet i disse lenkene er politikk som er utformet for å vekke folk fra Tornerosesøvnen. FrP har kontroll på det rette departementet her til lands, med FrP-statsråd Sylvi Listhaug som leder. Men veien er kort til svenske tilstander om ikke politikerne passer på. Det er en grunn til at faretruende mange svenske politifolk ikke orker mer og sier opp. Aftenposten, 10. august 2017: «Svensk politi er i krise. Antallet problemområder øker, mens antallet politifolk går ned.» Beklager, Borgarting lagmannsrett – her er det dere som svikter med feil retorikk. Men det var jo den eneste muligheten til å få en politisk korrekt dom. For her snakker vi kun om ytringer. Da må man se bort fra at dette er politikk, og påstå at mine ytringer er «useriøse» – for da er ytringsfrihetsvernet svekket. «Hvorvidt det gjelder et særskilt vern for politiske ytringer og hvor langt det eventuelt rekker, har liten betydning i saken her fordi de ytringene som det er tale om, ikke er av den karakter.» Utrolig at andre kan avgjøre hva jeg bedriver, hva som er politikk og ikke. Det er ikke politikk å forsøke å bevisstgjøre folk om feilslått politikk og konsekvenser det påfører landets etniske norske befolkning? Er mine lenker om drivstoffavgift politikk? Hvorfor er ikke de tatt med, så vi kunne drøftet dette?
Ytringer er beskyttet av selveste § 100 i Grunnloven, og i henhold til Lex superior-prinsippet vil Grunnloven rangere over tjenestemannsloven når disse lovene står mot hverandre. Noe måtte jeg tas på da jeg utfordrer de politisk korrekte. Avskjedssaken omhandler kun ytringer. Og hvem som er på min Facebook-venneliste. Er det ikke de ytringer som kan mislikes som er beskyttet av Grunnloven? Ytringer som i alle fall ikke er straffbare? Jeg har jo ikke utført noen handlinger jeg kunne «tas for» – så jeg forstår desperasjonen.
For å kunne avskjediges fra politiet etter 32 års klanderfri polititjeneste, trodde jeg faktisk det skulle litt til. Det krever i alle fall loven og tilleggene til denne.
Saken skal opp i Høyesterett. Støtt Kleven Berg økonomisk: Giro: 7112.10.94546 - Vipps: 92222290, red.anmerk.
For å lese hele artikkelen kan "Norge Er Vårt" nr. 2-2017 bestilles fra FMI, kr 65,- inkl. porto.