Alf Tore Aronsen er president i RepNor.
Alle som leser dette innlegget, vil ha forståelse for at noen handlinger får større konsekvenser enn andre. Dersom man bulker en bil eller knuser et vindu, kan man betale for skadene. Dersom man derimot dreper et menneske, kan man ikke gjøre det godt igjen med penger. La oss da si at man ikke bare dreper ett menneske, men derimot livsgrunnlaget for alle mennesker. Da begynner man virkelig å snakke om store, uopprettelige konsekvenser.
Det er noen ting vi ikke kan klare oss uten, og mat er definitivt en av disse basisbehovene. I sammenheng med menneskehetens horrible mangel på ansvarlig familiepolitikk i Asia, Afrika og Latin Amerika, som igjen får konsekvenser for resten av verden, er vi på vei til en tilstand av matmangel, som igjen vil få matprisene for hele menneskeheten til å gå gjennom taket. De sultkatastrofene vi ser i dag, blir som en rumling i magen å regne, sammenlignet med det verdensomfattende marerittet vi blir vitne til i løpet av de neste 50 årene. Bare i år ødelegger vi på verdensbasis 25 milliarder tonn matjord. I Norge bruker vi ikke tonn, men derimot areal av dyrket jord som forsvinner. I 2009 førte kortsiktig tankegang til at Norge mistet 8308 mål dyrket jord. Dette arealet tilsvarer tilsammen 1100 fotballbaner. I 2008 mistet Norge 7900 mål dyrket jord. Myndighetenes plan om å snu denne utviklingen, blir med andre ord ikke fulgt. Enten tillates det å gro igjen, eller så bygges det boligfelt, golfbaner, fotballbaner og samferdselsårer. Det som er udiskutabelt, er at denne «voldtekt» av vårt næringsgrunnlag, kommer som en følge av den nevnte overbefolkningen. Bare i Norge er vi snart en million for mange mennesker. Hovedsakelig på grunn av den hodeløse masseinnvandringen siden 1971.
Mens undertegnede har skrevet dette avisinnlegget, har kloden hatt en netto befolkningsvekst på over 6000 mennesker. Det var lett for meg å skrive dette avisinnlegget, men det vil ikke bli lett for menneskeheten å gi tilstrekkelig næring til de over 6000 nyfødte.
