Storbritannia var en stormakt, et verdensrike. Klippene ved Dover var det fremste symbol på styrke og uavhengighet, på frihet. Som det heter i sangen: ”Britons never ever shall be slaves” Nå trues landet av undergang. Det er ikke den spanske armada eller Napoleons ”Grande Armée”, heller ikke Tysklands keiser eller ”Führer” som vil invadere øyriket. Nå er fienden allerede inne. Han har konsolidert på britisk jord, tallrikere og mer nådeløs enn tidligere tiders tyranner.Slik skal vi forstå den ”norskpakistanske” politikeren Abid Raja, som sier rett ut at trusselen mot Storbritannias fortsatte eksistens kommer fra de millioner rasende innvandrere, som ikke finner forholdene lagt tilbørlig til rette for sitt opphold i det engang Forente Kongerike. Og, fortsetter han, den samme trussel foreligger i Norge, med mindre vi legger om kursen og holdningene, og ”løfter innvandrerne opp av fattigdommen”.
Så kan man spørre hvorfor de rasende ikke reiser hjem, når forholdene er så mistrøstige, hvorfor de kjemper med nebb og klør for å få flere av sine landsmenn hit til elendigheten. Svaret er at de har det så uendelig mye bedre her enn i sine egentlige hjemland. Over hele Europa lever titalls millioner fremmede av sosiale ytelser, opparbeidet av den arbeidende, innfødte delen av befolkningen. Foreliggende statistikk viser at halvparten av innvandrede menn i arbeidsfør alder lever av ulike sosialstønader – kvinnene er som kjent hjemme og sørger for tilveksten – og disse ytelsene gir dem 8 – 10 ganger mer enn det deres kvalifikasjoner ville gitt dem i hjemlandet, dersom de i det hele tatt hadde kunnet få arbeid der. De lever, materielt sett, bedre i England, i Europa, og fremfor alt i Norge enn for eksempel en embetsmann i hjemlandet, bedre enn en middelklasses borger i fast arbeid. Men dette er tydeligvis ikke nok, Fanden vil som kjent ha mer, kravlisten er endeløs.
Jeg er enig med Raja: England er truet av kaos og undergang, som det øvrige Europa. Skal vi da bare underkaste oss? Skal vi gi etter for vold og trusler? Spørsmålet er egentlig retorisk, vi gir allerede etter, for lengst og trolig for langt. Hadde vi, i England som her, hatt styrende med ryggrad, ville de satt fremmedfolket knyttneven for tennene, og i klartekst erklært at vi skal være herrer i vårt eget hus.
Svaret på utfordringen må bli NEI, ledsaget av et kontant slag i bordet. I stedet for kapitulasjon velger vi motangrep, og innleder med hjemsendelse av alle fremmedkulturelle innvandrere. Det er ingen menneskerett å få opphold i Europa, enn si gratis, på vertsfolkenes bekostning. Det er den sanne undergang å slippe fienden inn i landet, la ham infiltrere forvaltning, politi og forsvar. Send dem ut, alle som én, og la dem fremme sine krav der de hører hjemme.
Abid Raja 131010
Sendt 13.10.10 til:
”Alle” norske aviser. De norske politiske parti. Nasjonale aktivister.