Norske myndigheter; statsråder og andre statstjenestemenn og -kvinner ynder å fremstille Norge som et foregangsland når det gjelder støtte til demokratiseringsprosesser i tidligere korrupte regimer, være seg Øst-Europa eller 3. verden. Likeså bruker våre prektige statsoverhoder å ha på plass representanter fra kongeriket når disse landene gjennomfører demokratiske valg, gjerne for første gang i sin historie. For de som er årvåkne, følger med i samfunnsdebatten og gjerne deltar med leserinnlegg i landets aviser – skjønt, de færreste kommer på trykk, i alle fall hvis innholdet er innvandringskritisk – vet at det foregår en annen prosess i vårt land og Vest-Europa forøvrig, som burde få alarmklokkene til å ringe både for folk flest, noen av de folkevalgte og menneskerettighetsorganisasjoner. Prosessen jeg tenker på er medienes massive knebling av det frie ord og som høyst sannsynlig er iverksatt av sentrale myndigheter, for spesielt å gjelde kritikere av fremmedgjøringen av fedrelandet, der vi krever en strengere asyl- /innvandringspolitikk, hjemsendelse av de som er snyltegjester og krav om riksrett for politikerne som har fått landet opp i uføret.
I avisen Verdens Gang kunne vi for en tid tilbake lese om fjernsynskanaler som jukset med seernes SMS-innspill under spørreundersøkelser i diskusjonsprogram. Hvis det for eksempel under en debatt der det ble diskutert innvandring, og det kom mange meldinger som uttrykte skepsis til ytterligere inntog av et nytt herrefolk, så kunne redaksjonen sende ut egenproduserte meldinger som ”ja til et fargerikt fellesskap”. Begrunnelsen for dette var at de trengte noen i bakhånd hvis teknikken sviktet underveis i sendingen. Det viste seg at redaksjonen likevel la ut egne meldinger selv når teknikken fungerte. Da dette ble påpekt, var begrunnelsen: ”balanse mellom ulike synspunkter”. Dette fant medieviter Gunn Enli ut under arbeidet med en doktorgradsavhandling i medievitenskap om publikums deltagelse på TV.
Hva blir det neste? Min konklusjon er at veien til juks under fremtidige stortings-, kommune- og fylkestingsvalg, er kort. Når vi vet at avisene bevisst foretar en bortsiling av leserinnlegg og artikler som er ”politisk ukorrekt”, og riksdekkende fjernsynskanaler bevist jukser i seerundersøkelser, skal det ikke forundre meg meget om vi i fremtiden også vil få valg som er avgjort på et ”sviktende grunnlag”.