dahlHer er i Vesten en voksende erkjennelse av at islam vil ødelegge vår sivilisasjon og vår relative velstand. I Tyskland er beskrivelsen av landets vei mot undergangen stadig på bestselgertoppen, og forfatteren er plassert i midtpunktet på omslaget av Der Spiegels 2010-kavalkade som årets mann. Fra selveste Yale-Universitetet er det i disse dager kommet et bokverk med tittelen ”Levanten: Fra overdådighet til katastrofe”, og det beskriver hvordan 3 storbyer i Midtøsten ble rasert ved muslimenes inntog. ”The Economist” omtaler den under overskriften ”Kosmopolitismens vindkast”.

Byene er Aleksandria, Beirut og Smyrna, - dagens Izmir - en gang sentra for handel og næringsliv, kunst og kultur, i dag enorme slumområder, preget av borgerkrig mellom gjensidig hatefulle fraksjoner innenfor ”fredens religion”. De som i sin tid reiste disse byene, grekere, romere, bysantinere, jøder, armenere o.a. maktet ikke å holde fanatikerne fra den arabiske ørkenen ute. Smyrna gikk under i flammer og folkemord, senest i 1922, i Beirut varer krig og snikmord, lovløshet og kaos ved, mens Alexandria går i oppløsning som følge av befolkningspresset og mangel på verdiskapning.

Disse 3 byene er valgt til å beskrive situasjonen fordi de en gang var metropoler, verdensbyer den tid den kjente verden hadde Middelhavet som sentrum, kulturen var gresk, lovverket romersk, og kristendommen var religionen.  Deres tilstand i dag er karakteristisk for utviklingen i de muslimske erobringene i Midtøsten og Nord-Afrika. Noen etniske grupper, individer og familier som overlevde invasjonen fra sør, greide å hevde seg, gjerne fordi de var i stand til å dekke behovene hos ”eliten” hos de nye herskerne, men før eller senere kom de til det punktet da ”the hinterland bites back” – de lutfattige og hatefulle massene i bysamfunnets bakevje reiste seg, i primitiv reaksjon på egen evneløshet og i raseri over de materielt vellykkede ”vantro”. Vi opplever det samme i Frankrike i dag, så smått også i England, etter hvert over hele Europa, så lenge våre ledere fortsetter å slippe muslimene inn over grensene. Muslimene har i mer enn tusen år bevist at det eneste de kan skape er ungeflokker, det eneste de kan gi dem i arv er hatet, drapslysten og driften etter med terror og vold å tilegne seg det andre, ”vantro” har skapt. Selv i egne land, der navnene er de ”riktige”, språket deres eget, og de vanskelig kan klage over ”diskriminering”, er de avhengig av milde gaver fra europeiske og amerikanske ”vantro” for å overleve. Vi skulle ikke gitt dem ett øre, ikke én brødbit.

Splendour 040111