dahlDet koster å bære frem dystre budskap. Forfatteren av årets store bestselger i Tyskland, beretningen om landets undergang som følge av innvandringen, forfølges med typisk tysk metodikk og sans for detaljene, det vil si for det småskårne. Thilo Sarrazin er tvunget ut av sin stilling som finanssenator i Berlin, og som styremedlem i sentralbanken. Motbøren skyldes ikke at overordnete instanser plutselig har oppdaget at hans arbeid ikke lenger holder mål, eller påviste feil i hans politiske budskap. Eneste innvending bygger på at hans klare påvisning av fakta ”ikke tjener integreringen”! Akkurat dét var vel heller ikke meningen.

Nå drar mannen landet rundt og signerer bøker, i millionopplag, og holder foredrag til begeistrede tilhørere om sitt udisputable fagområde. Han har egentlig ingen fritidsproblemer i sitt tvungne otium. Men litt avveksling sies å være av det gode, og han søkte derfor om å bli medlem i en golfklubb i sin hjemby.

En skulle tro dét var en enkel sak, så mye mer som han i sin tid som finanssenator hadde vært utslagsgivende da golfklubben fikk tildelt et særs attraktivt stykke natur til sine plasskrevende aktiviteter. Men nei, søknaden ble avslått! Klubbens styre er kresent, det lar ikke hvem som helst få slippe til med køllene og ballene. Blant de prominente som er opptatt i broderskapet er landets utagerende utenriksminister, og den forrige presidenten, som gikk av fordi mediene ikke viste ham tilbørlig ærefrykt.

Sarrazin kan søke trøst i anekdoten om komikeren Groucho Marx, som ble tilbudt medlemskap i en ytterst fornem klubb, i erkjennelse av hans betydelige innsats i underholdningsverdenen. Han takket høflig nei, og begrunnet det med at han ikke ønsket å være medlem i en klubb der han ble ansett å passe inn i klientellet.

Golf 140111