header

Foto over: Wikipedia.orgsommer i kristiansund 2015 1

Vi arbeider for en lovgivning og en praksis som sikrer at Norge forblir en enhetlig nasjonal stat med basis i vår norske og kristne kulturarv og folkets historiske fellesskap.

Folkebevegelsen Mot Innvandring er en tverrpolitisk opplysningsorganisasjon som arbeider for å stoppe den fremmedkulturelle masseinnvandring til Norge.

Les mer om organisasjonen

Gi et bidrag til FMI, kontonr.: 0530.40.68169.

Vipps 43995

Kilde: Bøkene: "SVAR" av 17 navngitte norske forfattere,  "ISRAEL- 50år" av 12 navngitte norske forfattere, "FILISTERNE" av Ramon Bennet, + gamle aviser og leksika fra 1950 - 60 årene.

Artikkelen er forfatterens egen fremstilling av situasjonen i Midtøsten.

I dagens media er historiske beskrivelser av hendelser i Midtøsten, ofte preget av det som dagens leksika beskriver. Men i forhold til hva som står i leksika fra 1950-1960 tallet - er en god del snudd på hodet og til dels fortiet i dagens leksika. Her følger konsentrert historiske fakta fra 1917 - 1973:

Palestina oppstår
Da 1. verdenskrig krig startet hadde tyrkerne (det osmanske imperiet) regjeringsmakten over nesten hele Midt-østen. Da var det nemlig ikke noe som het verken Palestina, Israel, Jordan, Vestbredden og Gaza-stripen. Tyrkene ble alliert med tyskerne under nevnte krig og ble derfor jaget av britene ut fra et stort område i Midt-østen. Området fikk da navnet Palestina i 1917 og omfattet det som  i dag er hele Jordan, Israel, Vestbredden og Gaza-stripen. Etter 1. verdenskrig bestemte Nasjonenes Forbund  (Folkeforbundet) i 1922, etter forslag fra britene, at jødene skulle få et "nasjonalt hjem"  innen Palestina.

Deling av Palestinamidtosten
For at jødene skulle få sitt nasjonale hjem, delte britene, ved Churchill i 1922, dette palestina-området i to etter Jordanelven og videre til Akababukta i sør. Området øst for denne grense (3/4 del) skulle være til araberne - og i vest, 1/4 del til jødene.  Den østre del ble kalt for Trans-Jordan (Jordan i dag) - der en kongesønn overtok styringen. Den vestre del ble bare å beholde Palestina navnet inntil videre fordi araberne og delvis britene hindret jødene å danne egen selvstendig stat med eget navn. (Se kartutsnitt.) De mange jøder som var bosatt i det nyetablerte Trans-Jordan, ble presset over Jordanelven til den vestre gjenværende 1/4 del av opprinnelig Palestina,  mens arabere som var i den vestre del, ville ikke flytte til den østre del - Trans-Jordan. De ble bare boende sammen med israelerne i den vestre del av rest-Palestina.

Ny deling av jødenes ¼  del av Palestina
Mellomkrigsårene forløp med ufred og strid mellom de to folkegrupper i dette rest-Palestina. Britene måtte til slutt oppgi å holde styr på disse folkegruppene og overlot hele problemet til FN som i 1947 foreslo å dele den vestre gjenværende ¼ del av Palestina på nytt i særskilte områder for jøder og for arabere. Jødene sa JA til forslaget men araberne sa NEI.
De arabiske naboland forstod at det  kunne føre til etablering av en jødisk stat. De oppfordret derfor alle arabere som bodde i nevnte rest-Palestina, om å flykte midlertidig ut slik at de fritt  kunne kaste jødene på sjøen så snart jødene etablerte seg i en stat.  Ca 420.000 arabere fulgte oppfordringen den gang og ble flyktninger på livstid   Men ca.145.000 ville ikke "flykte" og de fikk israelsk statsborgerskap etterpå med sivile rettigheter som jødene selv. Jødene hadde nemlig bruk for all den arbeidskraft som den arabiske befolkningen sto for. Palestina-araberne ble altså ikke "jaget ut fra sine hjem". De som allikevel påstår dette, er fullstendig historieløse. Palestina-araberne ble faktisk narret til å flytte ut etter oppfordring av sine egne ledere.

Året etter, 14. mai 1948, erklærte så israelerne v/ David Ben Gurion - staten Israel som etablert innenfor de grenser som FN hadde foreslått. Anerkjennelser strømmet inn fra alle land - unntatt fra de arabiske (muslimske).

5 arabiske armeer angriper i 1948
Dagen etter, den 15. mai; startet 5 arabiske naboland en samlet krig for å utslette det nye Israel. Den èn dag gamle Israel hadde svært lite krigsutstyr og tapte i begynnelsen. Israelerne vant til slutt en del tilbake og halve Jerusalem men greide ikke å ta tilbake Gazaområdet som Egypt hadde tatt, samt de gamle jødiske områdene Judea og Samaria som jordanske styrker hadde okkupert og endret navnet på til Vestbredden. FN fikk stoppet denne krigen og det ble stående slike frontlinje-grenser som ikke samsvarte helt med FNs delingsforslag fra 1947. Palestinere som et folk og Palestina som land var ukjente begrep den gang - og ble, i flg. gamle leksika og aviser - aldri nevnt!

Seksdagers krigen 1967
Så fulgte noenlunde "stille før stormen" tid fram til 1967.  Da hadde de arabiske naboland til Israel rustet seg kraftig opp med krigsutstyr bl.a. fra Sovjet og følte seg sterke nok til å ta Israel. De kjørte enorme mengder av tungt krigsutstyr samt tusenvis av topptrente soldater opp til grensene mot Israel. Truselbildet var skremmende reell for Israel og de fant å måtte slå først til mot alle de krigsfly som sto klar til å ta av med sin dødelige last mot Israel. Seksdagerskrigen var dermed i gang.  Syria fra nord, jordanske styrker som i 1948 hadde erobret Vest-bredden  og egyptiske styrker som sto i Gazaområdet, angrep nå Israel samtidig med full styrke.

Men selv om de arabiske hærstyrker var overlegne i antall soldater og utstyr, så hadde israelerne mye bedre kampmoral fordi dette gjaldt deres eksistens.  Egyptiske styrker ble jaget ut av Gaza-området og hele Sinai-ørkenen. Golanhøyden med syriske kanon- og rakettstillinger ble inntatt. Jordanske styrker ble drevet ut av Vest-bredden og tilbake over Jordanelven igjen. Man må derfor si at israelerne erobret Vestbredden tilbake fra Jordan!  Altså ikke fra "palestinerne" - slik de historieløse hevder.

Det var nemlig først etter nevnte 6-dagers krigen i 1967 at Yasser Arafat begynte å snakke om "det palestinske folk" som hadde rett på et 4000 år gammelt land som hete "Palestina". Denne bløffen ble gjentatt så ofte at den ble oppfattet som sannhet for massemedia og dermed også sannhet for folk flest i Norge og  til dels i andre land. Hvis de arabiske naboland ikke hadde gått til krig mot Israel i 1948 og ikke truet Israel i 1967, så  hadde "Palestinerne" beholdt det FN foreslo i 1947 - eller det som var før 6-dagers krigen i 1967.

Jom Kippur-krigen 1973
På jødenes største høytidsdag, Jom Kippur, mens landet praktisk talt sto stille og  nesten alle var i synagogene,  slo syriske og egyptiske styrker plutselig til mot Israel fra både nord og syd. Det så kritisk ut for Israel de første dagene, men så fikk de samlet seg. Denne gangen stoppet ikke israelerne før de krysset Suezkanalen og gikk litt inn i Egypt - og inn i Syria, bare 32 km fra hovedstaden der.  Nok en gang greide FN å stoppe krigen og det ble undertegnet en avtale og Israel trakk seg tilbake, men ikke fra den strategisk Golanhøyden i nord. Israel hadde denne gangen særlig mange døde og sårede og fikk altså en dyrekjøpt erfaring med sine arabiske naboer.

Konklusjon
Israelerne har nå lært at araberne bare kan godta en fred hvor Israel som land blir slettet og at jødene til nød kan få bo der som dhimmi  (annenrangs mennesker) og bli regjert av de muslimske araberne. Dette er i samsvar med Koranen, og det er i samsvar med  den avtale (manifest) som de arabiske naboland til Israel skrev under på ved et toppmøte i Khartoum i 1969:  1. Ingen fred med Israel.  2. Ingen forhandlinger med Israel.  3. Ingen anerkjennelse av Israel.  Dette er også Hamas direktiv og strategi. Vi kan se at de islamske araberne har holdt ord helt fram til i dag  og vil fortsette til Israel som stat er slettet. Derfor har israelerne bygd en "jernring" omkring seg selv som beskyttelse mot islamistiske selvmordsbombere - ikke for å "sperre inn et annet folkeslag" - slik som de historieløse hevder. I dag bor det ca.1 million muslimske arabere i Israel. De har israelsk statsborgerskap og ca 10 representanter i Knesset. Det er derfor en bevist forvrenging av fakta å skrive at Israel er en apartheid stat!  

Sannheter om Palestina 150109

Sendt 15.1.09 til:
”Alle” norske aviser.  De norske politiske parti.  Biskopene i Norge.  Departementene og Statsministerens kontor.  Nasjonale aktivister.

Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på Google+

Aktiviteter

aktivitet

Aksjon Møre & Romsdal
søndag 29. oktober 2017


FMI i Norheimsund
Søndag 15. oktober 2017


FMI informerte i Hardanger
Søndag 8. oktober 2017


Aksjonerte i Alta
Onsdag 4. oktober 2017


Aktivitet i Haram kommune
Søndag 1. oktober 2017

 

Gi et bidrag

FMI mottar ingen offentlig økonomisk støtte. For å utføre vårt arbeid er vi avhengig av pengebidrag fra medlemmer og sympatisører.

Les mer

Norge Er Vårt

Norge Er Vårt er FMIs medlemsblad og mottas som en del av medlemskapet.

Du kan abonnere uten å være medlem i FMI.

Les mer

Viktige nettaviser

politisk_ukorrekt



Alternativer til media som holder tilbake informasjon, ved hjelp av politisk korrekt sensur.

Please install and enabled plugin Vinaora Visitors Counter firstly

Vi har 137 gjester og ingen medlemmer på besøk.


 
Adresse: FMI, Postboks 70 Sentrum, 6501 KRISTIANSUND N. - E-post: fmi[at]fmi[dot]no - Telefon: 977 06 152 - Bank: Postbanken (DnB NOR Bank ASA) - Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995 - BIC-adresse: DNBANOKKXXX - IBAN-nr.: NO23 0530 4068 169 - Org.nr.: 994 552 554
FMI ©2006-2015