Spørsmål:

"Hei!
Dette er spørsmål fra en nysgjerrig og kritisk privatperson:
 
- Hvordan står dere i forhold til arbeidsinnvandring?
- Om dere er i mot arbeidsinnvandring, hva er forslaget deres til en løsning på det skrikende behov for arbeidskraft dette landet har?
- Hvordan vil deres medlemmer reagere på det å bli plassert på et gamlehjem, og da som oftest få hjelp av fremmedarbeidere?"
 
Mvh Kari Normann

Svar:

"I etterkrigstiden har det vært et felles arbeidsmarked i Norden og det har fungert utmerket, særlig på grunn av likhet i språk og kultur.  FMI er ikke prinsipielt imot arbeidsinnvandring, men den må ikke anta dimensjoner som truer vår nasjonalstat.

Norge har en voldsom og unødvendig stor offentlig sektor.  Hver tredje ansatte jobber for det offentlige, ca. 800.000 personer.  Grunnen til dette finner vi i en uttalelse fra Gro Harlem Brundtland i begynnelsen av 1980-tallet da hun sa at mesteparten av fremtidig økning i sysselsettingen måtte skje i det offentlige.  Mange politikere hadde den gang liten tro på den private sektor.  Det var nedgangstider etter høykonjunkturen på 70-tallet.  En rasjonaliseringsekspert på det offentlige uttalte på begynnelsen av 1970-tallet at samme hvor de kom så oppnådde de lett 25 til 30 % rasjonalisering/nedbemanning, og dette var før PCens tid og før automatisk databehandling var vanlig.  25 % av 800.000 = 200.000.  Etter mitt syn vil man ved effektivisering av offentlig sektor over tid lett oppnå en reduksjon på minst 200.000 som så kan overtas av privat sektor.  Det skrikende behovet for arbeidskraft i Norge er altså et resultat av en oppblåst offentlig sektor.  Andre land har ikke kunnet flotte seg slik, og Norge må før eller siden redusere det offentlige av økonomiske årsaker.

De fleste av oss har ikke noe personlig imot den enkelte fremmedarbeider og kan derfor samarbeide med ham/henne."

Med vennlig hilsen

FMI
Bjørn Voldnes