header

Foto over: Wikipedia.org,

norway 1402729 1920

Bilde: fra Pixabay.com

Vi arbeider for en lovgivning og en praksis som sikrer at Norge forblir en enhetlig nasjonal stat med basis i vår norske og kristne kulturarv og folkets historiske fellesskap.

Folkebevegelsen Mot Innvandring er en tverrpolitisk opplysningsorganisasjon som arbeider for å stoppe den fremmedkulturelle masseinnvandring til Norge.

Les mer om organisasjonen

Gi et bidrag til FMI, kontonr.: 0530.40.68169.

Vipps 43995

Den offisielle Twitter-kontoen til FMI: https://twitter.com/FMInnvandring

FMI på Mewe.com

{jcomments off}hoeg arendal 1994 redT.v.: Jan Høeg holder apell på Kanalplassen i Arendal på FMI-stand i 1994. Foto: Norvald Aasen.

Tilsvarsretten i norske aviser er ikke reell, men en bløff. Begrepet er en frase, et våpen med ord som brukes for å villede befolkningen til å tro at Norge er et demokrati med reell ytringsfrihet. Virkeligheten er det stikk motsatte. Meningstyranniet i Norge er reelt, men de færreste er klar over at media kan skalte og valte med organisasjoner og enkeltpersoner uten at her finnes et lovverk som gjør at disse kan bli stilt til ansvar for sine handlinger. Sannheten kommer ikke frem – SKAL ikke komme frem i lyset. Slik fungerer kommunismen.

Den 11. april i år publiserte Agderposten en løgnaktig og demoniserende artikkel på over elleve sider om FMI og Arne Myrdal. Tilsvaret som ble forfattet av Norvald Aasen ble nektet publisering med begrunnelsen «sterke personangrep». Under tilsvaret er å lese korrespondansen med Pressens faglige utvalg (PFU) og Agderposten. Nederst er den endelige konklusjonen til PFU.

Les og døm selv. God fornøyelse.
Redaksjonen

Lite å smykke deg med, Bollmann Pedersen!

Den 11. april 2014 har Agderposten en lengre reportasje om FMI og Arne Myrdal. Ikke uventet blir den tids ordfører Ivar Bollmann Pedersen fremstilt som en helt. «Det kostet å mene noe, vi fikk slutt på dritten», siterer avisen. Hvem det kostet mest å ha frie meninger var nok de som var fritt vilt for politikere, media og myndighetenes voldsgjenger for å nevne noen. Og hva som er «dritten» vil nok vise seg i fremtiden også for disse som enda ikke har fått opp rullegardinene. Innvandringssaken skulle bare ha én mening i Norge, slik det er i andre diktatur! Når folks ærlige meninger blir dritt for politikerne da er det først og fremst demokratiet som er taperen.

patriotisk trio arendal 1994 redT.v.: Patriotisk trio i Arendal i 1994, på samme stand. F.v: Bjørn Voldnes, Bjarne Dahl og Torfinn Hellandsvik. Foto: Norvald Aasen.

I reportasjen blir vi fortalt røverhistorier som at FMI skjøt utenfor huset til ordføreren og truet med å drepe ham. Undertegnede har vært medlem i FMI fra første dag, og har vært deltaker på flere av FMI-møtene både i Arendal og i Fevik, og jeg vet at FMI aldri drev med drapstrusler eller vold. Men det har i alle år haglet med drapstrusler og sjikane mot de som har stått frem i FMI, og det er enda ikke slutt. Arne Myrdal ble selv som leder for FMI overfalt et femtitalls ganger av pøbler og andre såkalte «anti-rasister». Men i media ble det alltid fremstilt som at det var FMI som var voldelige og bråkmakere.

Den tidligere ordføreren viser frem knipper med sjikanepost som han skal ha mottatt. Mye av dette synes å ligne på post vi selv mottok som organisasjon, og som vi antok var produsert av provokatører og muldvarper. Slike fantes i rikt monn, noen ble endog politiets kronvitne i straffesakene mot Myrdal. FMI tok grep for å hindre at det ble sendt ut materiell som vi ikke stod bak, bl.a. ved at alt materiell og flyveblader skulle godkjennes av FMI sentralt. Hvem var det som ønsket å skade FMI ved slik virksomhet? Selvsagt våre motstandere, og de var mektige!

dahl arendal 1994 redT.v.: Bjarne Dahl på samme stand i Arendal 1994. I bakgrunnen kan ses Terje Ugelstad. Foto: Norvald Aasen.

FMI mottok også sjikanøse postkort fra Bollmann Pedersens partifelle, Trond Giske og AUF, med grov sjikane mot FMI-ledelsen. Giske gikk ikke av veien for å skrive i kortene sånt som: «Husker du sist din jævla nazist og jækla forbannede nazisvin». Dette vel vitende om at det var nettopp motstandsmenn fra 2. verdenskrig og krigsseilere som tok opptakten til FMI og som utgjorde en stor del av styret. Noen av disse var tildelt blant de høyeste utmerkelser for kampen for fedrelandet. Det er vel disse Bollmann Pedersen sikter til når han uttaler om FMI: «Det vil alltid være personer i samfunnet med brune sympatier». Det er vel trolig at han her bevisst forbigår i stillhet sin allierte, den såkalte SV-dronningen, når han beskylder andre for å ha brune sympatier. Som kjent var Hanna Kvanmo, pakistaneren Kalid Salimi og blitz-gjengen som hurragjeng, med da de erklærte Arendal som såkalt «anti-rasistisk sone». De skulle vel heller kalt byen for antidemokratisk sone, for det var jo det den egentlig var. I forkant av FMI-møtet i mars 1997 gikk Jusprofessor Eivind Smith ut og sa ifra til Arendal formannskap at: Kommunen kan ikke sette seg over loven om ytringsfrihet ved å nekte FMI adgang til Kanalplassen. Undertegnede var den gang sekretær i FMI og saken angikk søknad om løyve til politisk stand på Kanalplassen i Arendal (Agderposten 21. mars 1997). Jeg kan også nevne at i forkant av ett av våre møter på Furuly pensjonat i Fevik ble det kastet en flaske med etsende væske inn på pensjonatets møtesal som ødela et teppe til mange tusen kroner. Hvem stod bak slike ting, mon tro? Om det var personer med brune eller røde sympatier så går det ut på det samme. Forskjellen ligger nok mest i fargen.   
 
Da FMI ble stiftet i Haugesund i 1987 falt dette sammen med Røde Kors sitt landsmøte i byen. Dronningen ble da valgt som visepresident i Røde Kors. Hun var ikke snauere enn at hun beklaget at noen hadde andre meninger om masseinnvandringen enn hva hun selv hadde, men de er jo ikke så mange, mente hun, så det var jo ikke noe særlig å bry seg om (VG 5. oktober 1987). Kanskje var hun uvitende om de over 100 krigsveteranene og krigsseilere som skrev brev til Kong Olav og bad ham medvirke til at innvandringspolitikken ble lagt om. Mest trolig var hun kjent med brevet til Kongen.

Fevik-saken
Når Agderposten skriver om Fevikslaget, at Myrdal gikk amok, så burde avisen vært redelig nok til å fortelle hva som var grunnen til at Myrdal handlet som han gjorde. Myrdal var dessuten den gangen ikke med i FMI. Hvorfor slapp politiet bussene med demonstrantene frem til Furuly pensjonat? Alle visste hvilket formål de såkalte «fredelige» demonstrantene hadde med reisen. Men trolig var det for å kunne få noe på innvandringsmotstanderne det hele ble satt i scene. Å kunne provosere frem et forsvar fra Myrdal. Jeg skal minne om hva Politimester Steinkopf uttalte som vitne under Fevik-saken mot Myrdal. Her uttalte han at demonstrantene var et «blandet selskap», og at det i bussene var «til stede redskaper egnet til voldsbruk» og «at det er grunn til å anta at endel av demonstrantene tilhørte miljø som tidligere har benyttet vold i lignende situasjoner». Retten valgte ikke å legge vekt på Politimesterens vitneutsagn. Bare det er verdt å merke seg! Denne saken er nøye omtalt med bilder og dokumentreferat i boken om «Myrdal-sakene», skrevet av Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad. Her kommer det frem opplysninger som er så utrolige at ved å lese boken vil en føle at vi har å gjøre med den rene røverstat og gangstervelde. Jeg synes Bollmann Pedersen og hans drabanter har lite å smykke seg med. I alle fall skal de spare seg karakteristikker om FMIs miljø og personer som passer best på de selv. Det kunne også være naturlig at Agderposten tok kontakt med de eldre FMI-ere når det gjelder vår organisasjon sin historie og det vi har opplevd. Dette i stedet for å få servert historier fra personer som er proppfulle av fordommer mot FMI som organisasjon og mot mennesker med nasjonal holdning, slik som bl.a. krigsveteranene og krigsseilerne i vår organisasjon.
 
Arne Myrdal sitt barnebarn, Jarl Ronny, mener jeg kan være stolt av sin bestefar og hans kamp. Arven etter Arne er jeg overbevisst om vil bli lettere å bære enn arven etter Bollmann Pedersen og hans kampfeller, som Hanna Kvanmo, Kalid Salimi og blitzmiljøet. Deres arv ser vi daglig, og i stadig sterkere grad merker vi fruktene av det disse har bestemt at vi skal leve under i fremtiden – en mørk sådan!

Ledelsen i FMI var mennesker med bakgrunn og erfaring nok til å lede en organisasjon. Men vi må nok innrømme at vi ikke var forberedt på den hets, trakassering, løgn og vold vi ble møtt med fra samfunnets elite fra første dag. Her var Kirken, media, skoleverket, politikerne, fagforeningene i samlet front. Landet skulle forvandles og forandres for enhver pris! Nå har de klart det, så spørs det om medisinen de tvang på vårt folk og land vil gjøre oss lykkeligere i fremtiden?
    
I historien om de som gjorde sitt beste for å bevare Norge norsk for våre slekter står FMI! Det kan ingen antinorske aktivister hindre!

Bollmann Pedersen 300914

aasenNorvald Aasen
Kvammen, 30.09.14

 

 

 

 

 

 

Tilsvaret sendt 3. oktober med følgende melding:

Herr redaktør:
Den 11. april 2014 hadde Agderposten en lengre reportasje om FMI sin historie i Arendalsområdet. Da jeg fikk tilsendt avisen var jeg på reise og andre hadde lagt den til side slik at den ikke ble gjenfunnet før nylig trass i henvendelser fra FMIs formann.
Da jeg nå har gått gjennom reportasjen mener jeg det må være grunnlag for et gjensvar. Når avisen selv bruker mange helsider på sin reportasje med slike utsagn og beskyldninger mot FMI så må jeg få be om at mitt gjensvar blir tatt inn i sin helhet. Jeg viser her til Vær Varsom-plakaten pkt. 1.2. I pkt. 1.4 står det om å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, i den anledning vil jeg minne om boken "Myrdal sakene", skrevet av Høyesterettsadvokat Erik Gjems-Onstad. Dommene mot Myrdal tror jeg må grense inn mot det som kalles justismord.

Jeg ønsker en tilbakemelding om når mitt gjensvar kommer på trykk.

Med hilsen
Norvald Aasen

Svaret fra Agderposten 3. oktober:

Hei, igjen!
Vi har mottatt ditt innlegg, som vi her sender i retur, da det inneholdt mange sterke personangrep. Om du ønsker å snakke med noen i redaksjonen om denne avgjørelsen, vennligst ta kontakt med redaktør Oddvar Paulsen.

Vennlig hilsen
Turid Norberg
Debattredaksjonen

Kommentar fra Aasen 3. oktober:

Til Agderposten ved Turid Norberg
Har mottatt din mail. I dag opplever vi også at islamisten Hussein er frikjent for hylling av terror. Jeg får ikke mitt innlegg på trykk grunnet "sterke personangrep" på samfunnstopper. Det jeg skriver er sann historie, og hvem har brukt sterkest ordvalg, må jeg spørre? Dritt, brune sympatier og FMI- skyting utenfor ordførerens bolig. Sånt setter dere på trykk, dette rammer også noen, oss, men vi er mennesker som dere tydeligvis ikke liker. Da er det frie ord ikke mye verd. Skulle ikke en politiker og andre på samfunnets overetasje tole rene ord for pengene?
 
Norvald Aasen

Den endelege klaga på Agderposten, sendt PFU 6. oktober:

Den 11. april 2014 hadde Agderposten ein lengre reportasje - over 10 sider - der m.a. Arne Myrdal sitt barnebarn var intrevjua under overskrifta "Den tunge arven". Vidare i reportasjen intervju med tidlegare ordførar i Arendal, Ivar Bollmann Pedersen, som kom med sterke uttalar om organisasjonen FMI. Grunna ulike omstende , m.a. reise, kom reportasjen meg ikkje i hende før nyleg. Den 30. september d.å. skreiv eg så eit tilsvar som eg sende Agderposten sin redaktør den 1.okt.
 
Eg meinte at mange av Bollmann Pedersen sine utsegner i reportasjen var delvis feilaktige og vondskapsfulle. Eg kan nemne at han fortel at "FMI skjøt utenfor familiens hus, og fortalte yngste datteren på fire år at de skulle drepe faren hennes". At FMI som organisasjon skulle stå bak slik framferd er ikkje rett. FMI sitt styre besto av vaksne seriøse personar som aldri godtok at nokon skapte frykt. Eg har lokale døme på at slike personar vart utmelde av organisasjonen, for så seinare å vise seg som aktive på vår motpart si side. Der dei syntest å trivast.
Eg kan også nemne at då eg sjølv var sentral i FMI i Sogn og Fjordane opplevde eg både drapstrugsmål og jamvel at hjulmutterane på bilen vart løyste nattestid. Då mor mi budde hjå meg i ein alder av 80 - til 90 år opplevde ho å verte skremd av nattlege telefonar der ingenting vart sagt, men der det vart utløyst kraftige smell i telefonen, som ho oppfatta som skot. Dette førde til at ho i lange periodar ikkje våga å bruke telefonen. Dette er litt av det vi opplevde vi som ikkje hadde same syn på asyl- og innvandringspolitikken som det Bollmann Pedersen og hans meiningsfeller hadde.
 
Bollmann Pedresen uttalar også "Det koster å mene noe. Vi fikk slutt på dritten", og "Det vil alltid være folk i samfunnet med brune sympatier". Eg var så godt kjend i FMI-miljøet at eg veit dei som utgjorde leiinga var ærlege og skikkelege samfunnsborgarar, kvinner og menn. At deira meiningar skulle vere "dritt" og at dei hadde "brune sympatier" ser eg på som ærekrenkande.
 
Då Agderposten hadde brukt 10 sider på sin reportasje meinte eg at eg måtte kunne kome med eit gjensvar om enn det var på to A-4 sider langt. Her tok eg fram mine meiningar om innhaldet i reportasjen og nemner nokre personar, Hanna Kvanmo og Kalid Salimi som begge bisto Bollmann Pedersen i hans demonstrasjonar mot FMI. På eit av bileta som er vedlagd klaga ser vi ein mann som rimeleg sikkert er blitzaren Stein Lillevolden i fronten for demonstrasjonen mot FMI. Dette miljøet har vel ikkje akkurat vore kjend for nokon ikkje-valdeleg linje i sine demonstrasjonar. Men dei var på same side mot innvandringsskeptikarne som det Arendals ordførar var.
Den 3. okt. d.å. får eg så brevet mitt i retur frå debattred. i Agderposten med beskjed om at brevet inneheld sterke personangrep og derfor ikkje vert trykka. Når Agderposten sjølv fører til torgs det eg ser på som slarv frå ein samfunnstopp, så må ein kunne vente å få krasse svar tilbake. Og skulle ikkje personar i det offisielle Norge kunne finne seg i å verte møtte med krass språkbruk når dei sjølv nyttar det?

Avisa tilbyr meg at eg kan få ta kontakt med redaksjonen, noko eg ikkje finn bryet verd. Nett den taktikken kjenner eg, der ein vert beden om å avkorte og ta bort det eine og det andre slik at det til sist ikkje er noko meining att i det ein vil framføre.
For meg fortonar det seg slik at avisa, kanskje saman med Bollmann Pedersen (? ), ikkje ynskjer at lesarane skal verte minna om at også innvandringsmotstandarane har lidd urett, og kanskje kan komme i tankar om at også vi på vår side er menneske og ikkje berre "dritt".
Eg er viljug til å endre overskrifta på mitt gjensvar til Agderposten til: "Krigen mot retten til å ha meninger". Vedlagd klaga: Mitt gjensvar til Agderposten av 30. sept. 2014 samt svar frå debattred. med mitt svar tilbake. Også vedlagd fire A-4 avkorta kopiar frå avisa sin reportasje den 11.4. 2014

Norvald Aasen

Første svar frå PFU 14. oktober: SAK 301/14 – NORVALD AASEN PVA. FMI MOT AGDERPOSTEN

Vi viser til klaga di, motteken her 08.10.2014, der du klagar til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i samband med at eit tilsvar du sende Agderposten, blei avvist. Vi viser også til meldinga vår, der vi bad om ei avklaring med omsyn til kva for ei rolle du har i FMI, og vi stadfester med dette at ei slik avklaring er motteken (sjå e-post under). I tråd med vanleg praksis har sekretariatet vurdert klaga. Sekretariatet vil sende ho til utvalet med forslag om forenkla sakshandsaming, fordi sekretariatet meiner det ikkje ligg føre brot på god presseskikk. Sekretariatet meiner at helgereportasjen i Agderposten 11.04.2014 inneheld den typen utsegner som gjer at FMI har rett til å få ta til motmæle, jf. punkt 4.15 i Ver Varsam-plakaten. Sekretariatet konstaterer vidare at tilsvaret du sende Agderposten ikkje er publisert, fordi redaksjonen meiner det inneheld «sterke personangrep». Slik sekretariatet ser det, hadde Agderposten høve til å avvise tilsvaret med ei slik grunngjeving. Sekretariatet minner i denne samanhengen om det som står i punkt 4.15: «Dei som er blitt utsette for åtak, skal snarast få høve til tilsvar, med mindre åtak og kritikk inngår som ledd i ei løpande meiningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimeleg omfang, held seg til saka og har ei anstendig form.»

I vurderinga av denne klaga, legg sekretariatet også til grunn at Agderposten ville ha publisert tilsvaret dersom du hadde redigert tilsvaret (fjerna personangrepa). I og med at du i klaga skriv at du ikkje fann det «bryet verd» å kontakte redaksjonen, slik Agderposten inviterte til i avvisinga av tilsvaret, fordi du då ville bli «beden om å avkorte og ta bort det eine og det andre», legg sekretariatet også til grunn at du skjøna at du kunne få på trykk tilsvaret om du redigerte det.

Viss PFU sluttar seg til sekretariatet si innstilling, er saka avgjord. Viss utvalet ikkje sluttar seg til innstillinga, vil det bli innleidd tilsvarsrunde mellom partane. Deretter vil utvalet ta klaga opp til ny handsaming.

Vi vil understreke at inga sak er avgjord før ho er handsama i PFU. Sekretariatet skriv berre innstillingar til utvalet.
Skulle du/FMI ha kommentarar til innstillinga frå sekretariatet, høyrer vi gjerne frå deg/de. Brevet vil i tilfelle bli lagt ved dokumenta i saka.

Til orientering legg vi ved presseetikkheftet vårt, som mellom anna inneheld Ver Varsam-plakaten og vedtektene for PFU.Vi gjer elles merksam på at redaksjonen får kopi av klaga di og brevet vårt til deg. På den måten blir redaksjonen gjort kjend med dine synspunkt, og redaktøren får høve til å vurdere om det er ønskeleg å gjere noko på bakgrunn av synspunkta som kjem fram i klaga.

Med venleg helsing
for PRESSENS FAGLIGE UTVALG
Trude Hansen
organisasjonssekretær/sakshandsamar

Kommentar til PFUs sekretæriat, frå Aasen, 14. oktober:

Til Trude Hansen:
Viser til sekretæriatet si vurdering av sak: 301/14
For det fyrste så meinar eg at eg ikkje kom med "svært sterke personangrep" i mitt svar til Agderposten. Eg har drive avisskriving gjennom snart 30 år og eg er kjend for å skrive det eg meinar, men har vel sjeldan vorte skulda for å ta personen istaden for saka. Men her var det sterke åtak og formuleringar frå motparten som etter mitt syn går langt over streken, og langt over det som eg sjølv formulerte. Når eg ikkje tok kontakt med redaksjonen for å rette på det dei truleg meinte eg måtte rette på, så viste eg at det ville verte skriving fram og tilbake og tilslutt ville mitt gjensvar mest truleg vere så tannlaust og meiningslaust at det like godt kunne vere uskrive. Eg kjenner meg ganske viss på at det var tanken bak avisa sitt tilbod. Eindel røynsle har ein jo fått med ulike avisredaksjonar gjennom livet.
 
Norvald Aasen
Gjenpart til FMI v/ formann Bjørnar Røyset

Kommentar nr. 2 til PFUs sekretæriat, frå Aasen, 16. oktober:

Trude Hansen, PFU
Etter på nytt å ha lese sekretariatet sin vurdering av klaga der de skriv at de "legg til grunn at Agderposten ville ha publisert tilsvaret" osv finn eg å måtte presisere: Der står ingen ting i Agderposten sitt svar til meg den 3.10 om at avisa er villeg til å publisere mitt svarinnlegg. "Vi har mottatt ditt innlegg som vi her sender i retur, grunnet" osv. Men eg får tilbod om å ta kontakt med redaktøren. Slik eg ser det er det eigentleg ingen grunn til å tru at innlegget ville vorte trykka. Eg hadde lagt ein del arbeid i svarbrevet og ønskte å få mitt og FMI sitt syn fram.   
 
Eg synes også det er ganske talande - og grovt - av ei avis å nytte 9 -10 heilsider med grove skuldingar, og urettvise karakteristikkar mot personar og ein organisasjon, frå meiningsmotstandarar, men at avisa ikkje tek seg bryet med å hente inn synspunkt frå den uthengde parten. Ein person i nærleiken som framleis er aktiv i organisasjonen, og med i styret, er krigsveteranen, Jan Høeg, Larvik. Igjen må eg også få nemne at ein toppolitikar som kjem med slike utsegner som Bollmann Pedersen gjer i helgereportasjen, må kunne finne seg i eit krasst svar.    
 
Eg ber om at denne presiseringa vert lagd ved klaga og eg ser førebels ikkje trong for andre kommentarar til saka.
 
Med helsing
Norvald Aasen for FMI

Kommentar frå PFU v/Trude Hansen, 17. oktober:

Hei!

Vi er litt usikre på korleis vi skal lese kommentarane dine i avsnitt nummer to i e-posten vi no ha motteke. Slik vi forsto klaga, var det avvisinga av tilsvaret du/FMI reagerte på. Når vi no les kommentarane dine,  lurer vi på om du også meiner å klage på sjølve reportasjen og det at ingen i FMI blei kontakta før publisering for samtidig kommentar, og at klagegrunnlaget såleis er utvida?

Fint om du kunne svare på dette før vi handterer saka vidare.

Mvh
Trude Hansen
PFU-sekretariatet

Kommentar til PFUs sekretæriat, frå Aasen, 17. oktober:

Trude Hansen, PFU
Viser til ditt svar til meg i går, den 16. okt., vedkomande sak 301/14. Fylgjande avsnitt synes eg var viktig å vedlegge klaga: Eg vil presisere at Agderposten i sitt brev til meg den 3. 10. ikkje gav uttrykk for at dei var villege til å trykke innlegget frå meg og FMI.
Om dei hadde vore villege til å gjere det kunne redaktøren/ redaksjonen teke kontakt med underteikna i staden for å sende mitt tilsvar i retur. Denne presiseringa fann eg naudsynt å kome med på bakgrunn av at du skriv i di vurdering i brev 14. okt. at sekretariatet  "legg til grunn at Agderposten ville ha publisert tilsvaret" osv. Avisa nemnde aldri overfor underteikna at slik vilje var tilstades!

    Dette er ikkje utviding av klaga:          
At eg nemner at avisa kunne teke kontakt med eldre FMI- folk, som Jan Høeg, slik at også vårt syn kunne kome fram i avisa sin reportasje har eg også med i mitt svarinnlegg til Agderposten av 30.09.2014. Dette er ikkje meint som ei utviding av klaga, men kva eg synes burde vore rett og rimeleg i reportasjen med slike grove påstandar mot vår part.
 
Eg vonar at mistydingar no er rydda av vegen.
 
Med venleg helsing
Norvald Aasen/ FMI

Endeleg konklusjon frå PFU, 29. oktober: SAK 301/14 – NORVALD AASEN PVA. FOLKEBEVEGELSEN MOT INNVANDRING (FMI) MOT AGDERPOSTEN:

Pressens Faglige Utvalg vedtok i møte 28.10.2014 å slutte seg til forslaget frå sekretariatet om forenkla sakshandsaming, i tråd med følgande innstilling:

«Pressens Faglige Utvalg meiner at helgereportasjen i Agderposten 11.04.2014 inneheld den typen utsegner som gjer at FMI har rett til å få ta til motmæle, jf. punkt 4.15 i Ver Varsam-plakaten. Utvalet konstaterer vidare at tilsvaret klagar sende Agderposten ikkje er publisert, fordi redaksjonen meiner det inneheld 'sterke personangrep'. Slik utvalet ser det, hadde Agderposten høve til å avvise tilsvaret med ei slik grunngjeving. Utvalet minner i denne samanhengen om det som står i punkt 4.15: 'Dei som er blitt utsette for åtak, skal snarast få høve til tilsvar, med mindre åtak og kritikk inngår som ledd i ei løpande meiningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimeleg omfang, held seg til saka og har ei anstendig form.'

I vurderinga av denne klaga, legg utvalet også til grunn at Agderposten ville ha publisert tilsvaret dersom klagar hadde redigert tilsvaret (fjerna personangrepa). I og med at klagar i klaga skriv at han ikkje fann det 'bryet verd' å kontakte redaksjonen, slik Agderposten inviterte til i avvisinga av tilsvaret, fordi klagar då ville bli 'beden om å avkorte og ta bort det eine og det andre', legg utvalet også til grunn at klagar skjøna at han kunne få på trykk tilsvaret om han redigerte det.

Utvalet konkluderer med at Agderposten ikkje har brote god presseskikk.»

Med dette er saka ferdig handsama frå vår side.

Med venleg helsing
for PRESSENS FAGLIGE UTVALG
Trude Hansen
organisasjonssekretær/sakshandsamar

Ein siste kommentar, 30. oktober: Kommentar til vedtak i PFU i sak 301/14

Viser til melding om vedtak i brev av 29.10.2014
 
FMI og underteikna merkar oss at PFU meinar det er i tråd med god presseskikk at aviser/media kan føre til torgs einsidig vondsinna karakteristikkar og skuldingar mot organisasjonar/personar utan at vedkomande som er uthengde m.a. som "dritt" og "personar med brune sympatiar" får svare på tiltale, og at avisene sjølve skal få avgjere kva den uthengde part skal få gje som tilsvar i avisa.  
Minner om at mangeårig sekretær i FMI var den tidlegare gestapofangen, Gunnar Øi. Han var dessutan son av den fyrste norske offiser som vart skoten av tyskarane 9. april 1940. Gunnar gjekk som 16 åring inn i motstandskampen, men vart teken av Gestapo og torturert på det grovaste. Han er truleg ein av dei som fell inn under karakteristikkane som "dritt" og "personar med brune sympatiar".

Vil også minne om cand.oecon. Kaare Ruud, som også var med i styret i FMI i den tidsbolken som Agderposten og Bollmann Pedersen tek føre seg i reportasjen den 11.april d.å. Ruud hadde omlag 20 år bak seg i teneste innanfor FN-systemet, og tenestegjorde mest i land i Asia og Afrika.
Dette berre for å nemne to av dei svært solide personane som representerte Folkerørsla mot innvandring -FMI - frå starten i 1987.
Sjølv om PFU har gjort sitt vedtak i saka ber underteikna om at vår kommentar vert gjord kjend for utvalgsmedlemane.
 
For FMI
Norvald Aasen
6983 Kvammen 


Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn

Aktiviteter

aktivitet

Aktivisme Gudbrandsdalen
Søndag 28.august 2022


Info i Sør-Trøndelag og Oppland
Tirsdag 21. september 2021


Randesund, Kristiansand ble opplyst
Søndag 27. september 2020


«Protestfestivalen» i Kristiansand
Søndag 27. september 2020


Elverum ble opplyst
Søndag 27. september 2020


Opplyste handleglade nordmenn i Sverige
Tirsdag 18. august 2020

 

Gi et bidrag

FMI mottar ingen offentlig økonomisk støtte. For å utføre vårt arbeid er vi avhengig av pengebidrag fra medlemmer og sympatisører.

Les mer

Norge Er Vårt

Norge Er Vårt er FMIs medlemsblad og mottas som en del av medlemskapet.

Du kan abonnere uten å være medlem i FMI.

Les mer

Viktige nettaviser

politisk_ukorrekt



Alternativer til media som holder tilbake informasjon, ved hjelp av politisk korrekt sensur.

Please install and enabled plugin Vinaora Visitors Counter firstly

Vi har 896 guests og ingen medlemmer på besøk.


 
E-post: fmi[at]fmi[dot]no – Kontonr.: 3905.24.78654.
FMI ©2006-2015