dahlDe som har hatt kontakt med Afrika sitter igjen med mange merkelig inntrykk. Ett av dem er den fullstendige mangel på magemål, på sans for rimelighet og realiteter. Selv har jeg opplevd at ledd etter ledd i forretningsforhold krever 20 %, i ett tilfelle sogar av nødhjelpsendinger etter hungerkatastrofe. Vedkommende embetsperson kviet seg ikke for å kreve betaling for å la fremmede berge ofrene for landets vanstyre.

I disse dager har en folkebevegelse i Syd-Afrika reist krav for en amerikansk domstol. Det forlanges den nette sum 400 milliarder dollar fra et utvalg amerikanske og europeiske firma – blant disse Ford, IBM, Daimler  –  fordi de hadde levert sine produkter til landet i årene før de svarte overtok. Med disse hjelpemidlene hadde angivelig de hvite kunnet opprettholde makten i landet, og undertrykke de svarte. Nå er det slik at Syd-Afrika var rimelig godt selvberget, på mange teknologiske og industrielle områder lå landet i verdenstoppen, og det skyldtes ikke så mye import som egen kunnskap, initiativ og arbeidslyst hos de hvite som skapte landet. Når samfunnet halter videre, etter ”frigjøringen”, er det fordi så vidt mange hvite tross alt er blitt værende, og har fortsatt arbeidet som deres forfedre drev gjennom flere hundre år. De burde reist, alle som én. Først burde de latt åker og eng gro igjen, deretter sprengt kraftverk, gruver, industribygg, infrastrukturen, boligene, og etterlatt landet slik de første europeerne fant det. Så kunne de svarte ta over arbeidet, og vise hva de duger til.

Gårsdagens nyhet om en ny massiv gjeldsanering, denne gangen for Nigeria, føyer seg inn i rekken av lignende, år etter år, bistand og sletting av utenlandshjelp. Når skal vi se enden på denne utpressingen?

Afrika 080710

Sendt 8.7.10 til:
”Alle” norske aviser.  De norske politiske parti.  Nasjonale aktivister.