Pixabay.com Aftenposten sensurerer igjen.
I Aftenpostens magasin ”Innsikt” nr. 12/18 advarer statsviter Per Thorsdalen mot å gi ekstremister anledning til ”å uttrykke seg i alle offentlige rom”. Han viser til at demokratiet som livsform i dag utsettes for vesentlige oppløsningstendenser og at truslene fra nye, potensielt totalitære bevegelser ikke bør bagatelliseres.
Thorsdalen omtaler ekstremister som ”ytterliggående krefter”, som ”mangler empati”. Men dette gir ikke noen klart svar på hva som skal til for å anse et synspunkt som ekstremt og hvem som skal avgjøre det. Det bidrar heller ikke til avklaring når han skriver: ”Svakheten ved dagens praksis ligger i ……….. menneskets iboende tendens til selvfornektelse.” Det siktes vel her til vår tendens til ikke å vedkjenne oss handlinger eller unnlatelser når disse i ettertid viser seg å være skadelige. Men ”selvfornektelse” betyr noe helt annet, nemlig å gi avkall på (nekte seg selv) goder (forsage).
Artikkelen er illustrert med et foto av Helge Lurås med undertekst: ”Selvutnevnt forsker”. Ifølge Wikipedia er Lurås ”en norsk samfunnsforsker” og har en bred utdannelse og praksis.
Hensikten med magasinet er å gi leserne innsikt. Denne artikkelen bidrar ikke til det.
I Aftenposten 12. ds. skriver Bjørn Stærk om innvandringsdebatten. Også han er redd for ”farlige ideer” og ”den usaklige ytterfløyen” og ønsker at disse skal gis mindre plass. Han beklager seg over det harde debattklimaet.
Debattklimaet reflekterer sakens viktighet. Masseinnvandringen har omgjort Norge til en flerkulturell stat. Det har skjedd på tross av kunnskapen om at de fleste stater med store etniske og religiøse minoriteter fungerer dårlig . De er preget av sosial uro, vold, mangel på demokrati, forfølgelser, krigshandlinger og masseflukt.
Masseinnvandringen til Norge har ført til splittelse, redusert tillit og samhold i befolkningen. Dette søkes motvirket ved forbud mot ytringer og mer overvåkning for å hindre terrorhandlinger, altså frihetsinnskrenkninger. Etniske nordmenn står steilt mot hverandre i spørsmål om innvandring. Innvandrerbefolkningen er splittet i synet på tilpasning til norsk kultur. I begge grupper er mange utsatt for sjikane og trusler. Mange må ha politibeskyttelse på grunn av noe de har sagt eller skrevet. Vi opplever en forvitring av viktige elementer i et liberalt demokrati.
For å hindre en forverring, må innvandringen reduseres radikalt. Forsøk på å begrense såkalt ekstreme ytringer vil sannsynligvis virke mot sin hensikt.
Hva er ekstremt? Det er ekstremt å støtte opp om en innvandring som ødelegger mye av det som våre forfedre ha bygget opp, særlig i de siste to hundre år. Det er ikke ekstremt å ville bevare og forsvare det samfunnet man er en del av. Det er tvert om noe av essensen ved å tilhøre et samfunn. De mange nordmenn som er sinte og fortvilet over utviklingen, har både rett og plikt til å arbeide for en kursendring. At det av og til blir brukt noen usaklige argumenter og fremsettes synspunkter som noen oppfatter som ekstreme, er en liten omkostning tatt i betraktning det som står på spill.
Bjørn Wichstrøm
Oslo, 13.12.2018
