At kristendommen er en viktig del av den europeiske kulturarven er det ingen tvil om, men at det er takket være kristendommen at europeerne klarte å finne oppskriften på et suksessfullt samfunn blir vel heller tvilsomt.
Kristendommen har for storparten av sin eksistens vært like undertrykkende og brutal som alle andre religioner, og samfunnene hvor den regjerte var på ingen måte mer fredelig eller på noen måte bedre enn det vi kunne finne på andre steder i verden.
Det var bare da kristendommen begynte å miste sin totale makt at de europeiske samfunn sakte, men sikkert kom seg ut av mørketiden, at en forrykende rask og positiv utvikling til slutt kunne finne sted. Vi ser fortsatt rester av det i dag hvor de mest religiøse europeiske samfunn er ofte de som økonomisk og sosialt henger etter.
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.
Det var opplysningstiden, Europas geografi og politiske kart som la grunnlaget for konkurrerende samfunn som utviklet teknologiske og økonomiske, samt sosiale nyheter som skulle vise seg å være ekstremt fordelaktige for et moderne samfunn. Det var sekulære krefter som brakte Europa inn i den moderne verden, og det til tross for en Kristendom som uten press ville ha fortsatt å være brutal og undertrykkende som den dessverre har vært i alle fall for 80% av sin eksistens.
Dagens kristendom er en «snill og grei» religion, som altså har blitt slik etter et sterkt sekulært press som har tvunget den over de siste 300 årene til å innta en holdning som er forenelig med det moderne samfunn.
Det er naturligvis vanskelig for mange troende kristne å innrømme dette, og dette er noe man sikkert kan forstå ikke er helt enkelt for de som er indoktrinert til å tro på eksistensielle myter. Men hvis man våger å se på historien uten ideologiske briller, så er det ingen tvil om at det er det sekulære samfunn som har tvunget kristendommen til å utvikle seg til det den er i dag, og ikke omvendt.
Hvor står så Islam i det historisk perspektiv?
Oddbjørn Jonstad
Oppegård, 5.12.2019