Tidlig våren 2019 kunngjorde USAs president Donald J. Trump at han aktet å utstede et regjeringsdirektiv ("executive order") om ytringsfrihet ved amerikanske universiteter. Dette utløste stor jubel på Conservative Political Action Conference (CPAC) hvor kunngjøringen fant sted. Ytringsfriheten skulle vernes og styrkes, trodde de blåøyde da.
11. desember 2019 ble det forhåndsannonserte regjeringsdirektivet offentliggjort, og det viser seg ikke å handle om sikring av ytringsfriheten – snarere tvert imot. Det handler om å beskytte jøder og Israel mot kritikk ("hatprat") ved amerikanske universiteter og høyskoler. I reneste orwelliansk språkdrakt (nytale) handlet Trumps påståtte utvidede ytringsfrihet altså egentlig om ytringsbegrensning.
Ved samtidig å utvide den juridiske definisjonen av såkalt anti-semittisme, vil den minste kritikk av Israel nå lettere havne inn under dette begrepet, noe som sannsynliggjør straffesanksjoner mot kritikk av USAs Israel-politikk og supermaktens enorme pengeoverføringer til den jødiske Rothschild-enklaven i Midtøsten.
Javel, sier man kanskje og trekker på skuldrene: "Denne bestemmelsen vil gjelde på amerikanske universiteter, ikke hos oss.". Vel, det som gjelder på amerikanske universiteter i dag, vil være unge amerikanske lederes offisielle politikk i morgen. Og med USAs lederrolle i den vestlige verden vil dette også lett komme til å bli styrende prinsipper hos oss.
Her til lands har nemlig Solberg-regimet nylig signalisert nedsettelse av en ytringsfrihetskommisjon for å utrede ytringsfrihetens vilkår i Norge. I lys av utviklingen i USA ser man nå sammenhengen – og man kan mer enn ane utfallet...
Jødisk rasisme
Fritt sitert etter Voltaire: – De du ikke kan kritisere, er de som egentlig kontrollerer deg.
Dette er etter manges mening hva begrepet "anti-semittisme" egentlig handler om; nemlig å kneble kritikken av den – for stor del – jøderegisserte anti-hvite systemrasismen som nå både fra globalistisk og zionistisk side er i ferd med å ta kvelertak på hele den kristne, hvite og europeiske del av verden.
Knapt noen nålevende person er vel bedre eksempel på denne type rasisme enn den ungarskfødte jøden George Soros, og hans Open Society organisasjon. Soros' virksomhet er en åpen krigserklæring mot de europeiske folk. Det er vel kun Viktor Orban av de europeiske lederne som til nå har klart å mobilisere et effektivt forsvar mot Soros-rasismen.
FMI drives av ren idealisme, uten statlig økonomisk støtte! Støtt FMI økonomisk: Kontonr.: 0530.40.68169 - Vipps: 43995.
En annen nyhetsaktuell eksponent for semittisk rasisme er komikeren og skuespilleren Sacha Baron Cohen, bedre kjent som "Borat", etter rollen han spilte i kassasuksessen med samme navn for noen år siden, der han på det mest infame harselerte over det kazakhstanske folk.
Jødiske Cohens dårlig skjulte rasistiske holdninger overfor et ikke-jødisk folk forhindret ikke Anti Defamation League (ADL) i å forære årets "Never is Now"-pris til Cohen. Sistnevnte kvitterte fra talerstolen med høylytt å klage på "anti-semittisme" hos Facebook og Youtube, og kreve mer "ytringsansvar" hos disse i en "fri" verden... Dobbeltmoralen er mildest talt skrikende.
Er Trump en forræder?
Stadig flere nasjonalister synes nå å mene at Trump er en regelrett forræder som setter Israel først og ikke Amerika, slik slagordet hans lød ved presidentvalget i 2016. "Make America Great Again" (MAGA) betydde i realiteten "Make Israel Great" (MIG). Ikke minst har flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem, og godkjenningen av Israels annektering av Golanhøyden, vist og konkretisert dette til fulle.
Trump's – av motparten – påståtte hvite nasjonalisme ("white supremacy") har i realiteten vært zionisme i nasjonal forkledning. Etter hvert har imidlertid keiserens klær falt til bakken, og det hele begynner å bli pinlig.
Så hva tenker egentlig Alliansens Lysglimt på når han som selverklært zio-kritiker sier at han vil bidra til Trumps valgkampanje i 2020?!
Samarbeidende "motstandere" spiller på lag mot Europa
Tittelen "Zionism versus Bolshevism" gjelder minst like mye i dag som for snart 100 år siden da Winston Churchill forfattet den – for det moderne øye – oppsiktsvekkende artikkelen. Temaet i dag er nemlig det samme, men i moderne språkdrakt kunne tittelen nå heller hete "Zionisme mot Globalisme", "Republikanere mot Demokrater" – eller overført til norske forhold: "Høyreside mot Venstreside."
Flere frykter nå at syntesen eller resultatet av disse to dominerende politiske motkreftene – zionisme og globalisme – kan ende med en jødisk diktaturledet verdenshovedstad i Jerusalem; Globalistene får sin Verdensstat og zionistene får sitt "Eretz Israel" – Stor-Israel.
I dette zioglobalistiske verdensbildet har de europeiske nasjonalstater neppe noen eksistensberettigelse. Snarere tvertimot er det derfor europeisk identitet nå forsøkes regelrett utslettet med aggressiv kulturkrig og kontinuerlig fremmedinvasjon.
Tor P. Olsen
