Forslaget om i barneloven å innføre begrepet fødeforelder (i stedet for mor) har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet de siste ukene.
Det er noe både uhemmet og skamløst over den eksisterende norske «elitens» ekstravaganser uti det kommunikatoriske; man lager nye ord og begreper i stride strømmer for derigjennom å øke sin politiske makt. For tro endelig ikke annet: Dette er hovedpoenget, hverken mer eller mindre, slik er spillet og politikkens vesen. Om man ønsker faglig belegg for denne konklusjonen, kan bevismateriale finnes i bøtter og spann innen historisk faglitteratur så vel som i relevante deler av skjønnlitteraturen. Machiavellis «Fyrsten» er et utmerket sted å begynne.
Det verste med disse nyordene og at eksisterende ord og uttrykk får andre meninger enn det opprinnelige, ødelegger også det norske språket. Vi ser at våre politikere nå bytter ut ord og uttrykk, men også navn på gamle tradisjonsrike statlige bedrifter som NSB-Vy, Statoil-Equinor, osv, for å frata oss tradisjonene. Da blir overgangen til å bli et muslimsk land i fremtiden mye enklere, da vår kultur og tradisjoner er borte, takket være våre politikere, som i disse dager arbeider for helt andre folk enn det norske. En meget trist utvikling.
Oddbjørn Jonstad
Oppegård, 2.4.2021
