Vennligst les denne skremmende beretningen, som er avgitt med personopplysninger for kontroll av beretningen.Om en hendelse om bord i et fly i USA som aldri blei omtalt. Dato: Fredag 17. september 2010, klokken 1231.28 – 0500
Undertegnede, Gene Hackemack, mottok en e-postmelding fra min gode venn Tedd Petruna, som er dykker ved NBL hos NASA i Houston, og som jeg har arbeidet sammen med. Tedd var ved et tilfelle om bord i Flight 297 fra Atlanta til Houston.
Slik jeg ser det, blir muslimene stadig frekkere – les Tedds beretning nedenfor. PS: Kan du begripe at våre medier nå er så politisk korrekte at de er redde for å fortelle at alle disse individene var muslimer – det er ufattelig. Takk og pris at her finnes slike som Tedd Petruna.
Petrunas beretning:
For ei uke siden dro jeg til Ohio for forretninger og for å besøke far min. Tirsdag 17. september reiste jeg hjem igjen. Hvis du leste avisene den 18. så du kanskje en notis om at en AirTran-flight fra Atlanta til Houston var blitt innstilt fordi en mann nektet å slå av mobiltelefonen sin før flyet skulle ta av. Hendingen ble meldt på Fox (uavhengig, konservativ radio- og TV-stasjon – oversetters merknad).
Det var IKKE det som skjedde.
Jeg satt på 1. klasse på vei hjem. 11 muslimske menn kom om bord i full tradisjonell påkledning. To satte seg på 1. klasse mens resten fordelte seg rundt om i kabinen, helt til de bakerste setene. Da flyet taxet frem til rullebanen, gikk flyvertinnen gjennom sikkerhetsrutinene som vi alle er så vel kjent med. Samtidig med dette tok en av disse karene frem mobiltelefonen sin og ringte til en av reisefellene sine som satt lenger bak, og satte i gang å snakke svært høyt og svært aggressivt på arabisk i telefonen. Dette skiplet flyvertinnen, og hun sa gjentatte ganger at det ikke var tillatt å bruke mobiltelefoner under take-off. Han overså henne, lot som om hun ikke var der.
Den andre mannen, han som ble oppringt, gjorde det samme, og det satte den andre flyvertinnen ut av funksjon. Samtidig med dette, bak i flyet, begynte to yngre muslimer, én bak ved midtgangen og én foran ham i vindussetet, begynte å vise opptak av en pornofilm som de hadde gjort kvelden før, og laget mye støy i den anledningen. Nå er det slik at de bare har lov til å gjøre slikt i forkant av Jihad. Dersom en muslimsk mann går inn i en strippeklubb må han bare se kvinnen i et speil, med ryggen mot henne (ikke spør meg, det er ikke meg som har laget reglene, men jeg har satt meg inn i dem). Den tredje flyvertinnen opplyste at de ikke hadde lov til å ha på elektronisk utstyr. Til det svarte en av mennene: ”Hold kjeft, vantro hund!” Hun forsøkte å ta opptakeren, og han begynte å hyle til henne på arabisk. På nøyaktig samme tid spratt alle 11 opp og begynte å marsjere i midtgangen.
På det punktet hadde jeg fått nok. Jeg reiste meg og gikk bakover og hørte en stemme bak meg fra en annen texaner, dobbelt så stor som meg, som sa: ”Jeg dekker deg bakfra!” Jeg grep han som hadde brukt telefonen i armen og sa ”Du HAR Å sette deg ned, ellers blir du kastet ut av flyet”. Idet jeg geleidet han rundt meg for å få ham til å sette seg, grep min med-texaner ham i nakken og bak og gikk ut med ham. Jeg tok den andre mannen og sa: ”Du SKAL samme veien!” Han protesterte men adrenalinet pumpet i meg og ut skulle han.
Idet jeg leide han fremover gikk flydøra opp og 3 sikkerhetspersonell og 4 politifolk kom inn. Jeg og min venn fra Texas ble bedt om å slutte av og ikke gjøre mer for de hadde dette under kontroll. Jeg var faktisk glad for å kunne gjøre som de sa. Det var litt bråk akterut, men like etter ble all 11 ledsaget ut av flyet. Deretter ble bagasjen deres losset.
Vi snakket sammen om det som hadde hendt og trodde nesten ikke det var sant, da plutselig døra blei åpnet og inn troppet alle de 11! Med steinansikter og blikket stivt rettet fremad og med gange som roboter (det er eneste måten jeg kan beskrive det på). Flyvertinnen fra bakre delen hadde grått, og da hun så dette, ville hun IKKE FINNE SEG i det! Ettersom jeg satt foran, hørte og så jeg denne ildprøven. Hun sa til sikkerhetsmannen at hun IKKE UNDER NOEN OMSTENDIGHETER ville være der med disse mennene om bord. Sikkerhetsmannen sa at de hadde undersøkt mennene og at de gikk gjennom bagasjen deres med finkam, og at de hadde fått tillatelse til å fortsette til Houston.
Kapteinen og styrmannen kom ut og sa til sikkerhetsmannen: ”Vi og besetningen vil ikke fly med dette flyet.” Etter en kort ordveksel forlot hele besetningen flyet. Fem minutter etter åpnet døra seg pånytt og en ny besetning kom inn.
Nå hadde jeg fått nok. Jeg spratt opp og spurte ”Hva i helvete er det som foregår?” Jeg ble bedt om å sette meg. De beklaget forsinkelsen men jeg skulle snart kommer hjem. Jeg sa: ”Jeg går fra dette flyet.” Flyvertinnen sa strengt at hun ikke kunne tillate at jeg forlot flyet. ”Nå er jeg forbannet! sa jeg og jeg går ut gjennom døra om nødvendig med deg under armen. Ut skal jeg uansett!” Jeg hørte en stemme bak meg: ”Det samme her”. Deretter reiste samtlige bak meg seg opp og sa det samme.
To minutter etterpå forlot jeg flyet, og ble bedt av en sikkerhetsmann om å skrive ned en beretning. Jeg hadde 5 timer bortkastet tid så det gjorde jeg. Jeg skulle vært i Houston klokka 1800, og kom frem 0030.
Se etter på datoen. Flight 297 Atlanta til Houson.
Hvis ikke dette var en prøveforestilling, så vet jeg ikke hvordan en slik skulle sett ut. Terroristene ville se hvordan sikkerhetspersonellet ville opptre, hvordan besetningen ville forholde seg, og hvordan passasjerene ville reagere.
Jeg forteller dette fordi jeg vil du skal vite. Trusselen er reell. Jeg så den med egne øyne.
Tedd Petuna
A. Gene Hackemack
Mobiltelefonnummer 979-251-2310
”Toleransen er den siste dyd i et døende samfunn.”
Aristoteles