Den eminente britiske forfatteren Frederick Forsyth ga oss omkring 1980 med romanen ”Den fjerde protokoll” et blikk inn i fremtiden. Et element som bidro til å skape særlig uhygge var fagorganiseringen av politiet i Storbritannia, et trekk som gjorde det til et maktinstrument for en marxistisk regjering i London. Opposisjonen skulle lammes, og tilslutt knuses etter gjengs kommunistisk mønster.Et slikt scenario forekommer dagens nordmenn velkjent. Norsk politi har servilt fulgt parolen fra sine politiske herrer, og forfølger oss som motsetter oss innvandring fra fremmede kulturer. Forfølgelsen består i nitid overvåking, konsekvent unnlatelse av å opprettholde lov og orden samt beskytte lovlig virksomhet, og i ytterste konsekvens voldelig medvirkning ved overfall på sine landsmenn. Jeg viser her som eksempel stormingen av lovlig leide forsamlingslokaler på Sandaker, der sakesløse møtedeltakere ble lagt i jern, og til overfallet på en fredelig 17. maifeiring i privatbolig: Festdeltakerne tillot seg i anledning dagen å synge nasjonalsangen, det var vel dét politiet fant utålelig.
Siktemålet med denne krigføringen er å gi oss opposisjonelle en klar forståelse av at fortsatt motstand fører til konfrontasjon med den såkalte ordensmakten. Vi kan selvsagt ikke vente oss vern av politiet, på dét feltet har vi for lengst resignert: vi må tvert i mot regne med at politiet står skulder ved skulder med voldsmennene. Det er gudbedre ikke noe særnorsk fenomen, dagens makthavere har nok hentet inspirasjon fra de breddegrader der de høstet sin politiske barnelærdom.
NRK ga oss sist fredag et glimt av hva vi kan forvente: To unggutter på Romerike var blitt overfalt av en bande utstyrt med balltrær – det hendige slagvåpenet du vet, som påstås å ligge i beredskap i drosjebiler med utenlandske sjåfører. Det ene av ofrene var blitt fotografert på sykehuset, ille forslått. Kameraten var filmet nå, mange måneder i ettertid, og har ingen andre synlige merker enn tannproteser, plagsomt nok for et ungt menneske. Overfallsmennene var blitt filmet av overvåkingskamera, så det nyttet ikke å nekte – dette siste er vel bare et tidsspørsmål, fra utenlandske rettssaler vet vi at akkurat dét er gjengs praksis, om da ikke skyldspørsmålet avvises med henvisning til ”ære”.
Men så kommer rosinen i pølsen, ”blodpølsen”: Politiet hadde prestert å ”forlegge” saksdokumentene, og ”glemme” hele saken så lenge at tidsfristen for påtale var utløpt! Dermed går overfallsmennene fri som fuglen, trolig med økt forakt for den såkalte rettsstaten og klar til nye overfall. Jeg antar at fristen for voldsoffererstatning også er oversittet – i mitt analoge tilfelle måtte jeg ty til advokat for å få en pinlig lav erstatning, som knapt dekte tannskadene.
Det sies ofte at det er system i galskapen – det er i alle fall system i djevelskapen: Opposisjonen skal knekkes, med alle midler. Hver slik episode viser at nordmenn er blitt rettsløs, og av hensyn til liv og helse like godt kan kapitulere. ”Positiv diskriminering” av de fremmede er ikke nok. Sjikane og trusler følges opp med grovt maktmisbruk. Jeg forstår de folk som i disse dager blir fri, og markerer det med å henge regimenes uniformerte bøller i lyktestolpene.
Sandaker 070311