Fra tid til annen hører og leser vi om voldtekter, grove ran og drap. De er blitt hverdagskost etter hvert som det nye Norge finner sin form. Drap var sjelden kost i gamle dager: Min generasjon var fortsatt hektet på ”Rustadmordet” en generasjon tidligere.Nå er grove voldsforbrytelser blitt hverdagskost. Skal vi holde oss til utviklingen i andre europeiske land har vi så langt bare sett begynnelsen. Så VET vi, tross systematiske anstrengelser for og direkte påbud om å skjule det, at de fremmede i fedrelandet står for en uforholdsmessig, grovt provoserende del av forbrytelsene. Inntrengerne er ikke bare ideologisk, religiøst og genetisk disponerte for voldsanvendelse. De er kommet som invasjonsstyrke til et land som flyter av melk og honning, med politiske ledere som har arvet sine bestefedres tro på det brukne gevær, et politi som er kjemisk kastrert, og kvinner som ikke våger å avvise inntrengerne av frykt for å bli uthengt for ”rasisme”.
Den åndelige ballasten inntrengerne bringer med er Koranen, og den gir klar beskjed om hvordan de skal té seg i et hærtatt land. Aldri i verdenshistorien har en angriper gitt så klart varsel om hva offeret har i vente, allikevel nekter lederne våre å handle, og truer oss til å gi opp enhver motstand. De sitter som kanarifuglen foran slangen. Det er 1940 i reprise.
Dette er ille nok. I tillegg kommer at kjensgjerningene om ugjerningene holdes skjult for oss, i alle fall enn så lenge, til inntrengerne er blitt så mange at de kan la all forstillelse fare, og herske med åpen terror.
Vi som har studert krigshistorie gjenkjenner opplegget, som russernes ”maskirovka” før Bagration og de alliertes Plan Fortitude før landgangen i Normandie: Hold motstanderen uvitende, i villrede til du har kraftsamlet. Så slår du til. Det er det samme vi opplever her og nå. Norske mediemennesker, solid forankret på ytterste venstre, har bestemt at inntrengernes etnisitet ikke skal oppgis ”med mindre det er saklig grunn til det”. Sakligheten, relevansen, skal så d’herrer redaktører og journalister bestemme for oss. Begrunnelsen er åpenbar: Inntrengerne, første, andre og tredje generasjon begår så mange overgrep at det norske folk endelig ville våkne, og tvinge politikerne til å treffe tiltak til vern av det som er igjen av vår frihet og suverenitet, om bare fakta kom på bordet. Når etnisiteten skal holdes skjult er det åpenbart fordi den gjør det klart at vi går mot i beste fall borgerkrig, i verste fall et fremmed skrekkvelde på norsk jord. Derfor må tilstandene tildekkes, bortforklares, mediene finner alltid en halvgammel kvinnelig professor som kan rosemale djevelskapet.
Det må bli et folkekrav at voldsforbryternes identitet kommer klart frem i reportasjene, slik at mannen og ikke minst kvinnen i gaten vet hvordan de skal forholde seg, og til hvem.
Rustadmordet 080311
Sendt 8.3.11 til:
”Alle norske aviser. Norske patrioter/nasjonalister.
