Ubetydelig som jeg var, og er, vet sikkert FRP-leder Siv Jensen ikke at jeg ble ekskludert fra hennes parti for mer enn tyve år siden. Men hadde jeg fortsatt vært medlem, ville jeg protestert med ettertrykk mot å bli klassifisert som AUF-er. Og skulle damen, Gud forbyde, bli statsminister, vil jeg protestere dersom hun i et nytt anfall av politisk løsaktighet tar seg den frihet å klassifisere sine undersåtter en bloc som sosialister. Det er ikke bare alderen som gjør at jeg ikke passer i Arbeiderpartiets ungdomsfylking.Betegnelsen fylking er et nøkkelord. AUF er en kamporganisasjon, og retorikken, holdningene og handlingsmønsteret bærer bud om klassekamp og meningsterror. Vi som prøvde å protestere mot invasjonen av fremmedkulturelle husker den brottsjøen av infame postkort som nettopp AUF, den gang ledet av Trond Giske, satte i verk, og der gjennomgangsmelodien var at vi “skulle hakkes til medister”. Det var ikke tomme ord: Ved hvert voldelig angrep var AUF-ere med i fremste linje. Politianmeldelser av “rasisme” var ett av trekkene i pågående sjikane, med politisk press fra partiets tungvektere på politi og påtalemakt for å trakassere oss til taushet.
Jeg skal ikke foregripe den forklaringen siktede i innledet straffesak har bebudet, men jeg tar neppe mye feil når jeg antar at nettopp AUFs holdning til innvandringen har vært medvirkende, om ikke utslagsgivende. AUF har vært spydspissen i kampen for å forandre landet vårt, i kampen mot “rasismen” som de har valgt å kalle motstanden mot å gjøre Norge til sosialkontor for menneskeheten. Så var da også mantraet til intervjuede overlevende fra Utøya at kampen mot “rasismen” skal fortsette.
Angrepet på regjeringsbygningen, og drapene på Utøya, viser at det landssvik vi er vitner til har skapt motsetninger som vi ikke har opplevd i Norge siden sosialistenes førrevolusjonære periode i 20- og 30-årene. Innvandringspolitikken provoserer nordmenn som andre europeere til desperate aksjoner.
Utøya 300711
Sendt 12.8.11 til:
“Alle” norske aviser. De norske politiske parti.