Den store asylbløffen

Seyed Ali Kholgh Mozaffar fra Iran ble kjent da han som mindreårig gikk i kirkeasyl i Kristensamfunnet i Oslo. I ettertid har det kommet fram at han ble overtalt til å gå i kirkeasyl uten at det var fare for hans liv. Han ble brukt i et politisk spill, misbrukt av voksne mennesker som han stolte på og det ble av støttespillerne fortalte usanne historier som engasjerte sentrale politikere. Saken ble etter hvert så omfattende at den fikk Bondevik-regjeringen i ”knestående”.

Ali-saken begynte seinsommeren 1995 da han med sine foreldre kom til Norge som asylsøker. De reiste snart fra Norge og etterlot gutten. Han søkte om asyl og konverterte til kristendommen. Søknaden ble avslått og han ble fraktet ut første gang i juni 1996. Da var han 15 år gammel. Seyed Ali fikk ingen problemer da han kom tilbake til Iran. Han ble ikke forfulgt.

Vergen derimot, som han hadde fått oppnevnt i Norge, overtalte ham til å komme tilbake for å gå i kirkeasyl. Støttespillerne hans fabrikkerte historier om at han bodde på gata i Iran og at han forsøkte å begå selvmord. Det stemmer ikke, sier han selv.

Ungdomstiden hans ble ødelagt. Han ble deprimert og fikk psykiske problemer på grunn av den lange tiden i kirkeasyl. Han hadde hatt det mye bedre i Iran enn å komme tilbake til Norge og gir dermed norske myndigheter rett i avgjørelsen om avslag om politisk asyl som gjorde at han ble utvist første gang.

Politiet hentet Seyed Ali med makt ut av kirkeasyl i mars 1998 og sendt ut av landet. Reaksjonene var massive. Det ble holdt demonstrasjoner og appeller av fremtredende politikere og den gang biskop Gunnar Stålsett i spissen.

Seyed Ali ble presset til å bli en slags politisk potet som alle ville ha en del av. Reaksjonene fra organisasjoner, politikere og media gjorde at saken fikk et slikt omfang at iranske myndigheter ble klar over ham. Da han ble fraktet ut av Norge andre gangen mener han selv at det var reell fare for ham i Iran. Pressen ble også brukt i det han kaller et spill, hevder han i dag.

Seyed Ali var 20 dager i Iran etter at han ble sendt ut i mars 1998. Han kom seg ut av landet etter å ha krysset grensen til Tyrkia. Deretter dro han til Tyskland. Mens dette skjedde fortsatte vergen i Norge å dikte opp historier som ble publisert i media. I følge vergen skal Seyed Ali ha ringt for å be om penger, samtidig som han skulle ha blitt arrestert. Dette var løgn, sier Seyed Ali.

Kilde: Dagbladet.no 29. juli 2004.

Folkebevegelsen Mot Innvandring mener at praksisen med kirkeasyl er lovstridig. Kirkene i Norge har de siste årene blitt et fristed for utlendinger som nekter å rette seg etter myndighetenes utvisningsvedtak. I de aller fleste tilfellene får kirkeasylantene bli i landet. Dette viser da at denne type lovløshet lønner seg.

På slutten av 1990-tallet ble det i Stortinget fremmet forslag om å avvikle praksisen med kirkeasyl. Forslag ble fremmet av stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Jørn L. Stang, Vidar Kleppe og Ulf Erik Knutsen (alle Fremskrittspartiet). Forslaget ble avvist av Stortinget.

Aftenposten 7. desember 1998: To narkodømte pakistanere har gått i kirkeasyl i Bøler og Oppsal kirker for å unngå utvisning fra landet.

Dagbladet 25. september 1998: Daværende justisminister Aud Inger Aure uttalte at bare utlendinger kan føle seg trygge i kirkeasyl - ikke nordmenn.

FMI har henvendt seg til de politiske parti med følgende spørsmål:

•    Hva mener de politiske partier i dag om praksisen med ”kirkeasyl”?
•    Og er dette brudd på norsk lov?

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Pensjonistpartiet har ikke svart, selv etter en rekke henvendelser.

Demokratene: Asylsøkere som går i kirkeasyl, skal straks pågripes og sendes ut av landet.
       Sakset fra partiprogrammet

Fremskrittspartiet: Kirkeasylanter pågripes straks og sendes ut av landet. Kirkeasyl har ingen forankring i norsk lovverk og er ulovlig.
       Sakset fra partiprogrammet

Venstre: Ordningen med kirkeasyl skal respekteres. Kirkeasylet har en lang tradisjon som går tilbake til middelalderen, der det har vært enighet om å respektere kirkebygningen som noe hellig der ordensmakten i utgangspunktet ikke skal intervenere så lenge det ikke skjer overgrep. Venstre mener dessuten at kirkeasyl er sammenlignbart med frivillig fengsel.

Det andre spørsmål bør først og fremst besvares av jurister. De vil imidlertid sannsynligvis fortelle at hva som er lov og ikke lov i Norge, reguleres av to like viktige deler av lovsystemet: Den skrevne loven, og sedvanen. Kirkeasyl er ikke regulert av den skrevne loven, men er en innarbeidet del av sedvanen, og er således etter vår forståelse tillatt etter norsk lov. Kirkeasylet er dessuten i nyere tid bekreftet som en instruks til politiet fra regjeringen Brundtland etter at asylstrømmen økte som en konsekvens av krigene i Europa. Denne instruksen er fulgt opp av samtlige senere regjeringer, og underforstått av Stortinget.
       Informasjonsrådgiver, Venstres stortingsgruppe Kjartan Almenning

NB: Venstre har tidligere oppfordret til lovbrud, ved å være tilsluttet organisasjonen: ”Skjul en asylsøker”.

Høyre: Generelt sett ønsker ikke Høyre at kirkeasyl benyttes, men vil samtidig ikke anbefale politiet å ”storme” en kirke for å hente folk ut. Kirken selv må tenke grundig gjennom konsekvensene av dette og hvilke følger dette vil kunne få både for de som oppholder seg der uten tilstrekkelig tilbud, for kirken selv, men også for samfunnet som helhet.
       Høyres Stortingsgruppe, Anniken Hauglie

Sosialistisk Venstreparti: Partiet har ikke en egen politikk for eller mot kirkeasyl. Kirkeasyl er noe som først og fremst er en sak for Kirken selv. Kirken har derfor satt opp en del punkter om denne ordningen på sine nettsider. Som det kommer fram av materialet som Kirken har utarbeidet så er kirkeasylet på siden av norsk lov. Det er ikke definert i loven at dette er lovlig, men gjennom den praksis som er på området så kan det heller ikke karakteriseres som ulovlig.
      Politisk Rådgiver, Svein Arne Tinnesand

Kristelig Folkeparti: KrF ser på kirkeasyl som en gammel tradisjon og mener den må få lov til å eksistere. Kirkerommet har vært et sted hvor mennesker har fått ly og mulighet til å unngå pågripelse og i dag utsendelse.
       Politisk rådgiver, Ingvild Ofte Arntsen

Kystpartiet: Programmet til Kystpartiet sier ingenting om kirkeasyl, men spørsmålet vil bli grundig debattert når partiet skal utarbeide partiprogram for neste periode. De fleste i hovedstyret mener at kirkeasyl ikke er akseptabelt. Og behandlingstiden for asylsøkere bør ikke overskride 6 måneder. Da må de sendes ut av landet hvis de har fått avslag på asylsøknaden eller utplasseres i kommunene hvis de har fått opphold. Når en har fått avslag etter lovverket, så vil praksisen med kirkeasyl være et brudd på det samme lovverk.
       Partisekretær, Hildur Larsen

Rødt (tidligere Rød Valgallianse):
Rødt støtter sivil ulydighet i asylarbeid, også arbeid med kirkeasyl. I mange tilfelle er det nødvendig med sivil ulydighet i kampen mot den statlige rasismen, spesielt når den rammer enkeltmennesker. Eksempler på dette er støtte til kirkeasyl eller å gjemme flyktninger som risikerer utsendelse til krig og nød. Vi mener det er viktig å kombinere den prinsipielle kampen mot den statlige rasismen med forsøk på å oppnå delseire som å få opphold til barneasylsøkerne, ta imot noen flere kvoteflyktninger og så videre.”

Om det er i strid med norsk lov har jeg ingen kjennskap til.
       Nestleder, Ingrid Baltzersen