Stjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktivStjerne inaktiv
 
17. mai

Skrevet av: Norvald  Aasen, Kvammen, 17. mai 2004.

Igjen står flaggstangen naken,
Norge er atter i krig.
de fremmede hærtar landet
i et kvelende, klebrig sig.

Vi trodde at Nordmenns verdier
gav kraft til å løfte i flokk,
men blåøyde gav vi vårt husrom
til dem som visst aldri får nok.

Vi vil ikke  fremmede takke
for hva vi har bygget her nord!
Hva skapte de selv, der de kom fra?
Der de hungrende klager i kor.

Erobrerne øker i antall,
av frekkhet og krav får vi nok.
De håner oss, misbruker Flagget
og raner og voldtar i flokk.

Forræderne verner om makten,
vårt ønske var frihet og fred!
Men Bondeviks bataljoner
har maktet å bryte det ned.

Vår ungdom og landets fremtid!
Vær stolt av din ætt og ditt land!
Stå sammen mot svikets apostler
til landet igjen er på hand!



I Norge sitter nissen

Melodi: På låven sitter nissen. Tekst: Agnar Andersen, Tromsdalen.

I Norge sitter nissen med sin fedrejord.
han er så tro, mot far og mor.
Men nå har han blitt lei - og er ikke så glad,
for fedrejorden vil non andre ha.

Fra rundt omkring kommer brunsvarte rotter,
og de sniker og de skotter.
De vil så gjerne ha de beste gotter,
og de reiser- gratis rundt omkring.

Men nissen, se han truer med sin gamle hand.
"Kom dere ut - bort fra mitt land!
For i mitt fedreland - der skal det være fred,
og ingen rotter vil jeg dele med."

Men rottene de yngler og de lever,
alle steder, som non grever.
De klorer etter trygden, og de krever,
å få alt som - passer best for dem.

Men nissefar har verget før sin fedrejord,
sin far og mor, - søster og bror.
Han har levet ute - i skauen engang før,
og sloss mot "gribber", som kom inn fra sør.



Noen få ord til min venn - Arne Myrdal

Skrevet av: Amund Garfors, leder for Demokratene I Nordland, 2007.

Fe dør,

Frender dør,
En sjøl dør på samme vis;
Men ordets glans
Skal aldri dø
I ærefullt ettermæle.

Takk for din innsats Arne.
Vi skal aldri glemme deg!

FRED MED DITT MINNE!


Sumarkveld på Åsatunet

Skrevet av: Norvald  Aasen, Kvammen. Åsen, 21. juli 2004.

Når sumardagen lir mot kveld
Og ljoset sloknar som ein eld,
Då kviler Bamsefar og eg
På tunet framfor stovevegg.

På Åsatunet sit vi slik
Så mang ein kveld, og er så rik
På fred og ro og blomar små
Som milliardærar ei kan sjå.

Her sit vi i den svale fred
Med skogen rundt oss – like ved.
Vi ser mot Heilefjellet opp
Mot lier, slette berg og topp.

Ned under oss ligg Vikja blank,
Den gav so mang ei fiskehank
Som kom til gards med slit og knog
Og smerten gjennom kroppen jog.

Eit fly mot Florø haster fram,
Eg nippar til ein liten dram.
Han Bamse luktar smått og stort
Og spring til skogs for å ta hjort.

Slik er vår bit av dette land
Som verjast skal av Nordmanns hand.
Om folk  for svikarhand  må blø
Så skal til sist kvar usle svikar dø!