Artikkelen ble første gang publisert i Norge Er Vårt nr. 2-2017.

Donald Trum og Georgo Soros

Hvis en søker på internettet vil en finne mange sterke uttalelser fra multi-milliardæren og ultraglobalisten George Soros rettet mot USA-president Donald Trump. Men er de egentlig virkelige fiender?

Kaos-profitøren Soros
Soros er av mange kjent som eier og initiativtaker av Open Society Foundation, en organisasjon som planlegger, finansierer og utstyrer sine egne private innsatsgrupper over hele den vestlige verden for å spre kaos og ødeleggelse, og for i neste omgang å trekke enorme økonomiske veksler på den nyoppståtte ustabile situasjonen. I Ukraina i 2014 finansierte Soros eksempelvis nynazister for å styrte regjeringen. I andre land, som i USA, benytter Soros venstreekstreme Antifaer og oppagiterte minoritetsgrupper til sine anti-nasjonale formål, slik som Black Lives Matter.

At båtene med "flyktninger" over Middelhavet i stor grad er sponset av Soros, er noe "alle andre" enn de uansvarlige og gjennomkorrupte europeiske regjeringer, inkludert den norske, er villige til å innse. Soros har da også gjestet Norge ved et par anledninger, blant annet i juni 2011 i egenskap av "investorguru" på oppdrag for Næringsdepartementet, etter invitasjon fra daværende handelsminister Trond Giske.

Soros' nazi-fortid
Økonomisk profitt ut av kaos var en lærdom Soros fikk i sin ungdomstid i det nazi-okkuperte Europa da han som kryptojøde samarbeidet med nazistene i interneringen av jøder. Soros kunne da angi sine blodsfrender for at nazistene kunne beslaglegge deres eiendeler Han fikk dernest sin økonomiske belønning av nazistene. Dette var den "lykkeligste tiden i mitt liv", uttalte Soros i et TV-intervju i 1998, på programmet "60 minutes" med CBS.

Men om Soros nå uttaler seg aldri så kritisk mot Trump, finner vi overraskende få eller ingen kritiske uttalelser rettet den andre veien, altså Trump mot Soros. Hva kan være grunnen?

Trump i økonomisk knipe
I 2004 befant Donald Trump seg i en alvorlig økonomisk knipe i mangel av finansiering til sin påbegynte skyskraper i Chicago. En av investorene som reddet Trump den gangen var jøden George Soros. Sistnevnte investerte 160 millioner dollarr i prosjektet, et beløp mer enn stort nok - skulle en tro - til å kjøpe livslang lojalitet.

I 2011 ble Trump "fanget" på et lydopptak på et møte i Tea Party - en stor folkebevegelse sterkt kritisk til private finansfolks alt for sterke innflytelse på amerikansk politikk. "Si noe om Soros!" var henstillingen fra en gruppe Tea Party folk. "La Soros være, han har nok problemer fra før. La oss snakke om noe annet", var Trumps svar.

Steven Mnuchin og sumpen
En sentral valgkampsak for Trump i 2016 var "drenering av sumpen" i Washington. Ett år etter han ble president ser vi snarere at det motsatte har skjedd. Det mest slående har kanskje vært utnevnelsen av Steven Mnuchin som finansminister. Jøden Mnuchin har ikke bare jobbet 8 år for den skandaleomsuste investeringsbanken Goldman Sachs, men har også opprettet selskapet SFM Capital Management i kompaniskap med George Soros . Når han i tillegg vites å ha donert penger til Hillary Clinton's valgkampanjer, kan en spørre seg om hva som kan være dårligere sumpdrenering enn denne utnevnelsen - og hva kan ikke være en klarere indikasjon på Trumps lojalitetsforhold til George Soros?

Fra amerikansk nasjonalisme til sionisme
Valget i USA i 2016, som i siste fase sto mellom Donald Trump og Hillary Clinton, var ikke - som håpefulle nasjonalpatrioter så det - et valg mellom himmel og helvete, men et valg mellom pest eller kolera. Dette var i realiteten valget mellom sionisme eller globalisme, der Trumps amerikanisme var sionisme i nasjonal forkledning. Trumps slagord "America First" har i praksis snarere vist seg som "Israel First",

Trump-USAs Midt-Østen politikk går i all hovedsak ut på å svekke Israels fiender økonomisk og militært, samt "stjele olje". Sistnevnte uttykk var bare en av mange alarmerendeTrump-talemåter under valgkampen som amerikanske nasjonalpatrioter i sitt fåfengte håp valgte å overse.

Jared Kushner
Ikke bare har Trump vist seg som hardnakket sionist, men også som nepotist i og med utnevnelsen av svigersønnen, den ortodokse jøden, Jared Kushner som sin sjefsrådgiver. I 2014 etablerte Kushner i kompaniskap med Goldman Sachs og George Soros eiendomsselskapet Cadre, der Soros skjøt inn 250 millioner dollar som oppstartskreditt. Disse forretningsforbindelsene unnlot Kushner å oppgi for offentligheten før sin regjeringsutnevnelse i januar 2017.

En forgjeves bønn
I høst har en såkalt petisjon - bønneskrift - med mer enn 150.000 online-underskrifter blitt levert Det Hvite Hus med anmodning om å beslaglegge alle Soros' midler og utvise ham fra USA. Ordningen med online-petisjoner, på regjeringsnettsiden "We The People", som gir muligheten for alle amerikanere å få sin hjertesak offentlig kommentert av regjeringen, ble opprettet under Obama-regimet. Selv skal Obama ha besvart over 200 petisjoner, men riktignok ha brukt over to år for å besvare en petisjon om å benåde den avhoppede NSA-varsleren Edward Snowden. Som mange vil vite befinner Snowden seg fortsatt i eksil.

De svært beskjedne praktiske konsekvenser av den skinndemokratiske petisjonsordningen, i kombinasjon med Trumps lojalitetsbindinger til Soros, gjør at bønneskriftet om utvisning av sistnevnte med høy sannsynlighet aldri vil tas til følge - like lite som mange andre av Trumps valgkampsløfter, som f. eks. rettsforfølgelse av "crooked" Hillary Clinton, da det ikke virker helt usannsynlig at Trump også kan ha personlige eller økonomiske bindinger til Clinton'ene.

Sionisme OG globalisme - to sider av samme mynt?
For bekymrede nasjonalister og fedrelandspatrioter framstår Trump mer og mer som bortkastet tid i bekjempelsen av globalistist-krefter som Soros. Sionismen og globalismen bør i det vesentlige da kanskje heller ikke anses som fiender, men snarere som konkurrerende rivaler i ødeleggelsen av vestlig hvit og kristen sivilisasjon. Man har bare litt forskjellig utgangspunkt og arbeidsmetoder. Frihetselskende europeere står foran en svært krevende framtid.

Olavus Hansen