NGOs som Amnesty InternationalHvem finansierer og styrer egentlig NGOs som Amnesty International? Foto: ricochet64/Shutterstock.

Når såkalte NGOs (ikke-regjeringsorganisasjoner) presenterer fakta og rapporter skal man være meget skeptisk og objektivt analysere innholdet i disse presentasjonene. Bakgrunnen for at en sunn porsjon skepsis er på sin plass er at alle fakta og rapporter en NGO presenterer i bunn og grunn bare er en bekreftelse av sin egen organisasjons verdigrunnlag og verdensbilde.

Som oftest bringer systemmedia takknemlig utdrag fra de egenproduserte rapportene da de som oftest bekrefter verdensbildet til de statsfinansierte mediene. Slik var det også når Amnesty International presenterte sin egenproduserte subjektive årsrapport for 2017. I år hadde Amnesty International valgt, strategisk nok, Washington D.C. i USA hvor de presenterte sin egenkomponerte årsrapport. Det var neppe tilfeldig da pressekonferansen bl.a. ble benyttet til en heftig kritikk av USAs President, Donald Trump. Som våre lesere er kjent med vedtok Trump et dekret som innebar en midlertidig innreisestopp for mennesker fra islamske dominerte land. Amnestys leder Salil Shetty mente at dette vedtaket var en «avgjørelse fylt av hat». Han var frekk nok til å påstå at «vedtaket fra President Trump er et tilbakeskritt i menneskerettsspørsmål og presenterer et farlig presedensfall for andre regjeringer, da de kan følge hans eksempel.»

En «avgjørelse fylt av hat»?
For tilhengere som deler hans verdensbilde og andre sytemindoktrinerte som gjennom flere tiår av systemmedias manipulasjoner og direkte løgner representert gjennom sin statlige monopolstilling høres dette ut som en diplomatisk uttalelse, men det motsatte er faktisk tilfelle. Vi i FMIs nettredaksjon søker kontinuerlig objektiv informasjon og stiller samtidig investigative spørsmål, kan bare oppgitt riste på hodet over denne åpenbare løgnen.
Fakta er at innreisestoppen var befristet og kun skulle bidra til at nye regler for innvandringen fra bestemte land kunne utarbeides. En fundert politisk beslutning blir da utrolig nok brennmerket som en «avgjørelse fylt av hat».

Tidligere President Carter gjennomførte en innreisestopp for alle iranere uten at samme NGO påpekte dette. Til og med «yes, we can», eller mer korrekt, «yes, we scan with NSA», President Obama, kopierte Carters innreisestopp, men for reisende fra Irak, og dette over et meget lengre tidsrom enn President Trumps beslutning. Selvsagt uten en kritisk bemerkning fra Amnesty International. Disse fakta lar man falle under bordet uten å nevne de. Et enkelt retorisk spørsmål er hvorfor NGO ikke kritiserte Carter og Obama? Svaret gir seg selv: Begge Presidentene representerte PK (politisk korrekt).

Det er PK å angripe Trump, Orban og Putin
Tilbake til Amnesty Internationals årsrapport for 2017 som selv har undersøkt menneskerettighetene i 159 land: «Trump står ikke alene. Over hele verden holder politikere taler fylt av hat som fører til diskriminering av minoriteter. Dette gjelder prominente personer som forfølger og propaganderer en marerittaktig visjon om et samfunn fullt av hat og angst», sitat, Salil Shetty. Som om ikke dette var nok for den selverklærte moralapostelen fra Amnesty International sa han konkret at Ungarn, Filipinene, Egypt og Kina er andre eksempler hvor en målrettet utgrensing for andre befolkningsgrupper og minoriteter er blitt hverdagskost. Her hadde våre hjemlige statsfinansierte media en glimrende mulighet til å belyse hvilke konkrete eksempler de nevnte landene gjennomfører for å hetse opp en stemning fylt av «hat og angst». Dessverre, og som forventet, propaganderte systemmedia istedenfor sine antipatier overfor flere av de ovennevnte landene og deres, av folket valgte, statsledere. FMI er forpliktet til å bringe balanse i fremstillingen fra PK og vi begynner med patrioten og forsvareren for suverene stater i Europa, Viktor Órban, President i Ungarn. Er det virkelig «hat og angst» å sette sitt land og sitt folk som første prioritet? Er det «hat og angst» å bygge opp en effektiv og overvåket statsgrense slik lover og regler forutsetter? Er det «hat og angst» å hindre en Tsunami av rasefremmede å invadere Europa? I 2015 når den lettere forstyrrede og multikulti forkjemper Merkel inviterte alle sosialturister til Europa, med de negative konsekvensene vi daglig er konfrontert med, var det bl.a. President Órban som hindret en totalkatastrofe med sin besluttsomhet.

Rapporten må selvsagt angripe den kinesiske Presidenten Xi Jinping og den russiske Presidenten Putin. «Det finnes få regjeringer som i disse urolige tidene forsvarer menneskerettigheter», dette i følge Shetty. Kina prioriterer sitt land og sitt folks velferd og truer den unipolare maktstillingen som USA representerer. En positiv utvikling spør du oss. Hva gjelder Putin har han alltid arbeidet for sitt folk og fedreland, på tross av handelsboikott og sabelrasling fra USA, EU og NATO. Videre bidro Russland å marginalisere IS-terroristene i Syria og har derved bidratt til å forsvare menneskerettighetene i denne regionen akkurat slik Russland støtter menneskerettighetene på Krimhalvøya.

Naturligvis må denne NGO et presedensfall fra sydøst Asia nevne, nemlig de såkalte «Rohingyas». Regimemedia slukte løgnen og presenterte sine tårevåte reportasjer om de stakkars «Rohingyas», uten å fortelle at dette ikke er en folkegruppe, men et samlebegrep om illegale islamske innvandrere fra Bangladesh. Burma har her bare aktivt forsøkt å bevare sin egenart og identitet som var truet av illegale muslimer fra Bangladesh. Burma er et eksempel til etterfølgelse for Europas nasjonalstater, nemlig en aktiv repatriering av fremmede folkeslag.

Videre nevner Shetty at mange stater forsøker å begrense menings- og forsamlingsfriheten, samt å undergrave rettsstatlige garantier. Snakker denne mannen direkte om Norge? Ytringsfrihet og forsamlingsrett gjelder i liten grad for nasjonalister. I regimemedia blir artikler og synspunkter fra patrioter og nasjonalister konsekvent ikke publisert. Flere eksempler viser at anmeldte markeringer ikke tillates da avskummet fra venstresiden truer med vold og kaos. Hvis patriotiske markeringer tillates er voldsaksjoner forprogrammert. Er dette en rettsstat verdig?

Nettredaksjonen