Sjørøveriet var en pest og en plage i gamle dager, og det var først og fremst The Royal Navy som satte en stopper for uvesenet. Britene hengte sjørøvere, og slavehandlere, ved pågripelsen, eller etter en summarisk rettergang ved innseilingen til London, likesinnede til skrekk og advarsel. Det hjalp.US Navy kom seinere på banen, de bombarderte sjørøverhavner som takk for oppmerksomheten som var blitt vist amerikansk skipsfart.
Selv ikke nordmenn sto den gangen for selvoppgivelse. Rett nok betalte den svensk-norske regjeringen tributt til de muslimske slavejegerne langs Middelhavskysten, men Wilhelmsen gikk et skritt lenger: Rederiet lot male den karakteristiske stripen langs skroget på sine skip, for å markere kanonporter, som ved angrep kunne svare med en bredside. Stripen er beholdt frem til våre dager. Dét er ikke nok i dag.
Norske skip som seiler i sjørøverinfiserte farvann må bevæpnes, og bemannes med personell tilsvarende det som sto om bord i norske skip under krigen. Vi opprettet en egen skole for artillerister til handelsflåten, om jeg ikke husker mye feil. Evne og vilje til selvforsvar vil holde dagens sjøgående banditter på avstand. De som likevel forsøker seg, må skytes under forsøket, de farsepregede forsøkene på å få dem dømt i Hamburg eller Rotterdam fører ikke frem.
En behjertet reder slår til lyd for å sette hardt mot hardt. Men så forsmedelig det nå en gang er, er det bare amerikanerne som har ”guts” til å ta imot utfordringen. Som det er, sitter pakket trygt i land, tygger sin khat, og venter på at løsepengene bokstavelig talt skal komme fra himmelen. Sett inn et hangarskip, og send røverne over alle hauger.
Pirateriet 230211
Sendt 22.2.11 til:
"Alle" norske aviser. Nasjonale aktivister.