Strømmen av fremmede snyltegjester tar ingen ende. Frekkheten er opprørende: De kommer i flokker uten utdannelse, uten ferdigheter, i praksis uanvendelige i et moderne arbeidsmarked. Statistikker fra bl.a. Sverige godtgjør at i store grupper er bare 1 – én av hundre selvforsørgende, de øvrige lever på vertslandets velferdsordninger. Samtidig stiger andelen eldre og uføre nordmenn, stadig færre unge skal i fremtiden sørge for sine egne foreldre samt et akselererende antall fremmede fra fjerne utland.
Disse fremmede er selvsagt klar over sine mangler, og for å hindre retur ødelegger de sine dokumenter, nekter å oppgi identitet og nasjonalitet, mobiliserer pressgrupper, oppsøker kirkeasyl, engasjerer advokat for vertskapets regning, og saksøker den norske stat. I disse dager er en rettssak berammet av en notorisk flyktningeadvokat, som har satt seg i hodet at Norge vær så god skal fø på et ektepar med datter, som har trasset seg til 10 – ti års gratisopphold i fremmed land, og at det er vår forbannede plikt å dras med dem til deres dagers ende. Det er etter min mening toppmålet av frekkhet: å saksøke et fremmed land, et fremmed folk for å tvinge sin vilje igjennom, til tross for at ti års saksbehandling har godtgjort at disse menneskene ikke har krav på opphold i Norge. Det er det for øvrig ingen fremmede som har. Situasjonen i verden, og framtidsutsiktene for menneskeheten, gjør det klart at hvert land får sørge for sine, de må ikke lenger få eksportere sitt fødselsoverskudd til andre land.
Vi er mange som for lengst er lut lei maset om den 3. verdens elendighet. Vi er provosert av påstandene om at den, og de, skal være vårt ansvar. Enhver som har vært utenfor Europas grenser har kunnet registrere art og omfang, og har måttet innse at det ikke er mulig for Norge, Europa og Amerika å endre situasjonen for milliarder nødlidende, så mye mer som disse øker i antall med titalls millioner hvert år, mye takket være medisinsk og matvarehjelp fra Vesten. Noen av oss godtroende hadde håpet at valget i høst skulle gitt Norge en ny regjering, som hadde stanset innvandringen, returnert de som har sneket eller presset seg inn, og innstilt u-hjelpen. Denne siste har tappet samfunnet for astronomiske summer, fra starten da den figurerte som separat post på den enkeltes skatteregnskap til den i dag flommer over alle grenser for at ytre politikere skal få briske seg som ledere av «giverlandsgrupper». Den overgås vel bare av de enorme kostnadene «de nye landsmenn» påfører samfunnet. Valget ble et blaff: med vetomakt til KrF og Venstre blir det bare mer av det samme. Bare 16 % av velgerne hadde bevart troen på en endring, mange av oss nærmest i fortvilelse, uten realistisk tro på at det norske folk fortjener en fremtid.
Snyltere 071213
Sendt 11.12.13 til:
"Alle" Norske aviser.
