Det er som kjent mange veier som fører til Roma, og her er også etter hvert oppdaget en del krokveier som fører til det norske velferdsparadiset. Tidsskriftet KAPITAL bringer i forrige uke en solskinnshistorie om en homofil norsk jusprofessor som fant den store kjærligheten høsten 2011 i en syrisk flyktning, for lettvinthets skyld kalt Mohamad. Denne professoren var ingen hvem som helst. Han betegnes som stjernejurist, geniforklart – intet mindre – med inntekter som passet for en slik ener og en formue som blant mye annet omfattet en av Norges største private kunstsamlinger. De to, professoren og den syriske flyktningen, flyttet ganske omgående sammen, og inngikk «ekteskap». KAPITALs fotos fra kjærlighetsredet vitner om overdådig materiell velstand.
Men ingen lykke varer evig. Professoren avled etter en tids samliv, og hans «ektemake» gjør, ikke overraskende, krav på arv etter sin «ektemann». Til arven hører en villa på Vinderen, forsiktig anslått til 18-22 millioner. Skal tro den blir åpnet for syrerens mindre heldige landsmenn, som regjeringen mener Norge har plikt til å ta i mot og gi kost og losji? Den syriske flyktningen har for øvrig gått til sak mot salig professorens gjenlevende foreldre – de er 97 og 91 år – og ikke overraskende har han valgt den profilerte flyktningeadvokaten Arild Humlen til å ivareta sine omfattende økonomiske interesser.
Millionkrav 050114
Sendt 5.1.14 til:
"Alle" norske aviser.
