I Firda den 4. januar 2014 får vi med oss at leiaren for innvandrarsenteret i Flora, Arild Melvær, kastar seg inn i kampen mot kommunar som er treige med å opne opp for asylmottak.
Det er ikkje fyrste gongen denne eksperten let høyre frå seg i slike samanhengar. For nokre år sidan var det Jølster som fekk råd frå Melvær. Godt at Firda har slike folk å setje på nakken til kommunar som passar sine eigne saker. Så då har vi igjen fått det svart på kvitt: « Flyktningar er god butikk.» Det er då bra at det er nokon som nyt godt av at millionar må flykte grunna ufred, krigar, fattigdom og overbefolkning i verda. Så det er altså ikkje berre menneskesmuglarar, men også mottaksindustrien, som har gode tider når det skjer tragediar ute i verda? Slik sett burde FN syte for at dei fattige landa får ha flyktningane på eigne kontinent slik at dette kunne verte god butikk nettopp for dei.
Sjølv om Arild Melvær og Flora har fått godt levebrød ut av asylindustrien så er det takka vere at staten stadig ausar enorme milliardbeløp ut til slike føremål. Dei same milliardsummane ville hjelpt ufatteleg mange lidande om hjelpetiltaka vart nytta der nauda og flyktningane er. Men sjølvsagt med nokre færre feite kjøtbein på asylprofittørar her heime. Kva skulle vel vere det viktigaste?
Nokre få kritiske røyster vågar etter kvart å la høyre frå seg når det gjeld den svulmande og oppskrytte asylindustrien, og samfunnsnytten av den. Investor og UMOE-sjef, Jens Ulltveit-Moe, uttalte til VG 23.5.2011 at «Ikke-vestlige innvandrere er et rent nettotap». Han seier også at Brochmann-utvalget tar livet av myten om at vi treng innvandring for å oppretthalde velferdstaten. «Det uthuler velferdsstaten», seier Ulltveit-Moe.
Human Rights den 21.4.2013: «Innvandringen til Norge er nok en gang rekordhøy. Den høyeste andelen kommer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika.» Finansavisen hadde våren 2013 ein serie artiklar om kostnadane ved innvandringa. Utgiftene til innvandring går i ekspressfart, går det fram. Avisa avslører at Norge tapar 4,1 mill. for kvar ikkje-vestleg innvandrar som kjem til landet, og at innvandringa har kosta 70 milliardar kroner på sju år. Avisa fortel om introduksjonsprogram til 23 milliardar kroner for 23 000 personar som i dag ikkje føretek seg noko samfunnsnyttig. Firda skreiv 2. mars 2012 om to jølstringar som gjorde god butikk på utleige til asylmottaket på Bergum i Førde. Men at det er samfunnsøkonomien som må punge ut for desse «gode flyktningebutikkane» vert det teia om. Det er annleis når nokre milliardar går til matvareproduksjon eller eldreomsorg, då vert kronene nøye talde og saumfarne.
Til innvandrar-magasinet, Mosaikk den 1.1.1989, seier flyktningkonsulent Arild Melvær dette: «Statens ordning med å gi tilskudd til arbeidsgiver fungerer bra og bør opprettholdes.»
Tidlegare direktør i Innvandraretaten, Jaastad, skreiv i Aftenposten 22.8.1990 dette: «Norsk asyl- og flyktningepolitikk er som skapt for de forfengelige. De verdier og holdninger som styrer våre handlinger på dette feltet har fått etablert noen rammevilkår som er fritatt fra dagens dømmekraft. For meg står det etterhvert tindrende klart, at setter vi oss ikke ned og spør oss selv hva vi egentlig driver med, vil vi få en bakrus av uvandt tyngde.» Han skriv også dette: «Med hvilken hjemmel eller fullmakt kan de forfengelige hevde at alle fattige i verden har rett til å bo i mitt land, bare fordi de er fattige?».
Journalisten Jon Hustad, seier til Nettavisen den 30.11. 2013: «En skal være klar over at Norge tar imot langt, langt flere innvandrere relativt sett, enn USA har gjort i sin moderne historie.»
Det å praktisere ein slik politikk i eit land med ein eigen befolkning på knapt 4 millioner vil dei fleste forstå er nasjonalt sjølvmord. Men slikt vert altså god butikk for nokon! Nei, all ære til dei kommunane som seier nei til å vere med på denne galeien.
God butikk 150114
Sendt 15.1.14 til:
"Alle" landets aviser. De norske politiske parti.
