Navnet skjemmer ingen, heter det, men etter 1940 har få foreldre valgt å kalle sin håpefulle Vidkun. Det ville vært forståelig med en tilsvarende sviktende bruk av Jonas.Vi eldre husker justisminister Jonas Lie med adskillig reservasjon. Rett nok var også den ministeren en allsidig begavet mann, jurist, offiser, forfatter, en sjarmerende kar som ble betrodd utenlands representasjon av sitt fedreland. Men han valgte side under krig og okkupasjon, og fikk en dramatisk ende. Hadde han blitt tatt levende, ville han endt mot muren på Akershus.
Uansett egenskaper og motiver, den som stiller seg til rådighet for en inntrenger, må ta konsekvensene når landet igjen er fritt for utøy.
Dagens Jonas er også minister, utenrikssådan til og med, men med mer innflytelse innenriks enn utenskjærs, uansett et desperat ønske om å spise kirsebær med de store guttene. Han har utmerket seg i kampen for å gjøre Norge flerkulturelt. Det har vært en hovedsak å fjerne grenser og stengsler, i Norge skal det være fritt frem for fark og fant. “Samarbeide” innenfor Europa er viktig, utstrakt hånd og åpen favn utover egen verdensdel enda viktigere. Fri flyt av folk inn, og av norsk verdiskapning ut. Intet er så gjevt, og gir flere klapp på skulderen i internasjonale fora, enn nye flyktningmottak og fete sjekker trukket på Norges Bank
Gammel overtro hos sjøens folk forbandt død og ulykke med navnet Jonas. Får det mannskapet som i dag styrer statsskuta fortsette, navigerer de oss videre inn i brott og brenning – det siste apropos kirke- og bilbranner som forvarsel om borgerkrig i landet.
Jonas 040511
Sendt 4.5.11 til:
“Alle” norske aviser. Politiske parti. Norske patrioter/nasjonalister.
