Så står vi da framfor et nytt år. Snart skriver vi år 2012. Og det ligger vel i korta at det vil neppe bli et år som vil gi oss noen særlig grunn til å se lyst på økonomien, verken her i Norge, innafor EU eller i USA. Men nordmenn flest tror vel at selv om Norge har et oljefond som flyter over, så vil ikke finanskrisen ramme oss? Å nei, vi kommer neppe til å gå klar vi heller. Ingen tvil om at vi er kommet til et veiskille. Og hvor vi kanskje bør gjøre opp status og klokt innse at ”the good days are gone and over”?! Likevel har regjeringen Stoltenberg bestemt seg for å låne ut penger til konkursrammede land. Penger som vi aldri vil få se igjen. Selv om Jens Stoltenberg prøver å innbille oss at dette er et lån, der disse ”låntakerne” skal betale tilbake med renter, så er ikke dette annet enn ønsketenkning. Ja ikke mindre enn 55 000 000 000, altså 55 milliarder norske kroner skal nå IMF få til disposisjon, og dermed få bestemme hvilke av EU sine kriseland som skal tilgodesees. Problemet er bare at dette beløpet, det er så altfor lite i den store sammenheng. Der disse konkurstruede landa som Hellas, Italia, Spania, Portugal, Irland etc. trenger flere tusen milliarder for å holde hodet over vann.Egentlig er dette bare for å skyve problemene framfor seg enda en stund. For sannheten må vi vel bare erkjenne, selv hvor vemodig det enn måtte føles, så er denne kunstige økonomiske veksten i USA og innafor EU, kun basert på voksende lån og kreditter. Ja som for lengst er overtrukket, og som er gått gjennom taket og langt over pipa. Vi kan like godt først som sist bare innse at vi står foran en økonomisk nedgangstid som vil gjøre 1929 til en liten fjert i sammenligning. Nei det er ingen tvil om at 2012 nå begynner å vise stygge tegn på at hele den økonomiske sammenblandingen som EU består av, og med den samme valuta, nå går mot sin visse død. Ja like sikkert som da ”TITANIC” for 100 år siden oppdaget isfjellet så altfor seint, og endte i en katastrofe som verden aldri tidligere hadde sett, like sikkert er det at vi vil få en økonomisk smell som vi seint vil glemme!
Det er svært viktig at når nedgangstider melder seg, da må en sette kritiske blikk på hele samfunnets fundament. En må se hva som mangler, og en må se på hva som kan gjøres bedre. Men dessverre, vi mennesker tar ikke akkurat lærdom av historien. Økonomisk galskap har dessverre fått passere så altfor lenge. Og nå kommer resultatet! Det er jo ingen hemmelighet at etter 2. verdenskrig fikk vi en økonomi som vi verken før eller siden har sett. Men da kjente også folk ordet nøysomhet. Et ord som er glemt og borte fra vårt vokabular. I dag går det meste over stokk og stein, der Jens Stoltenbergs beslutning om å låne ut 55 milliarder kroner til pengefondets EU-redning, og som ligger der med brukket rygg, ikke engang har skapt den minste debatt i Stortinget. På meg virker det også som om folk har resignert, der de heller håper på å vinne 200 millioner kroner i Vikinglotto. I troen på at vi befinner oss utafor verdens skjeve gang.
Men sannheten er nok den at hele korthuset EU er i ferd med å rase sammen. Og tiden er neppe inne for å hovere eller si at; ja, var det ikke det vi sa! Men det som skremmer meg mest, det er at vi i disse tider kan ha politikere både i Ap og i H som åpenbart ikke har forstått bæra. Samtidig som 80 % av landets befolkning sier nei til EU, da skal disse merkelige menneskene fremme forslag i Stortinget om å forandre Grunnloven. Slik at de skal få oss inn i EU, selv om folket er imot. For når politikere som Jonas Gahr Støre, og som jeg aldri har sett på som en venn av folket og fedrelandet, kan stå der og presentere å være begeistret, ja t.o.m. ha en visjon om fortsatt utvidelse av det økonomiske ragnarokket og politiske konkursrammede EU-prosjektet, ja da blir jeg bare matt. Og som tilkjennegir en slik forakt for folket som har sagt klart NEI til dette konkursboet allerede to ganger tidligere.
Jeg må bare beklage at vi har en utenriksminister som for lengst har sluttet med å utforme vår utenrikspolitikk på grunnlag av brei enighet i Stortinget. For han viser bare mer og mer, ja i en økende grad en betenkelig form for forakt for våre nasjonale interesser. Og som han formelt er satt til å ivareta på våre alles vegne. Men det er på tide han gir opp sitt EU-prosjekt - og der han utrettelig jobber for det ”nye vi” - og en form for globalisme som det aldri har vært debattert om, eller gjort vedtak over, så langt jeg har fulgt med.
Utenriksministerens adferd vitner bare mer og mer om politisk galskap, og som trolig ligger til grunn for hans personlige ambisjoner. Der det ser ut som det mangles alt av grensesetting og kontroll. Og grunnen til at Gahr Støre kan ture fram som han gjør i denne absurde situasjonen, det er fordi det ikke lenger finnes en samlet, sterk og kvalifisert politisk opposisjon til norsk julenissepolitikk. For i dette landet holder t.o.m. Frp og Siv Jensen kjeften godt lukket, der hun lydig tar gode råd fra Erna – og bare venter på julegaven som kanskje kommer i 2013. For det er vel hva som lønner seg best, tenker de nok i det partiet. Og trolig har våre egne tre stortingsrepresentanter fra Narvik for lengst oppdaget hva som gir uttelling eller ikke… GODT NYTT ÅR!
Tanker for 2011 311211
