Her foreligger lovlig grunnlag for folkelig opprør i Norge. Det politiske establishment og pådriverne i innvandringslobbyen provoserer daglig, og det er et mindre mirakel at ikke flere har grepet til voldelige virkemidler for å uttrykke sitt raseri over landssviket.
Nå er det arbeidsgiverne som skal settes under press, igjen. Mange, etter de politisk korrekte
altfor mange, vegrer seg mot å ansette fremmede i sine bedrifter. Det burde være deres soleklare plikt, og i alle fall deres udiskutable rett. Enhver som starter opp en forretningsmessig virksomhet, og tar den økonomiske risiko og samfunnsansvaret som følger med, må
ha og stå på sin rett til selv å velge sine medarbeidere. Slik er det ikke, i hodene på innvandringslobbyistene. Det er vår forbannede plikt først og fremst å skaffe arbeid til alle dem som er kommet rekende på ei fjøl, i stedet for å bruke sin påberopte kompetanse til å bedre tilstandene der de hører hjemme.
Dette nye kravet om “inkluderende arbeidsliv”, fra typer som Anders Folkestad, som vel selv aldri har skapt en eneste produktiv arbeidsplass, men konsentrert seg om flere privilegier til dem han med typisk akademikerarroganse betegner som “utdannede”, vel i motsetning til oss
“udannede”, viser at press og utpressing, supplert med rause lønnstilskudd for å presse de fremmede inn i arbeidslivet ikke har ført frem. I minst 30 år har den norske stat betalt 20 % eller mer for å lokke bedriftseiere til å ansette vilt fremmede inntrengere i stedet for naboer, skolekamerater, medlemmer i det lokale idrettslaget og lignende. Det har ikke vært nok – folk flest har bedre vett og mer samfunnsansvar enn de såkalt folkevalgte, les “partioppnevnte”. Arbeidsgivere med nasjonalt ansvar og et minimum sundt vett sier tvert nei til fremmedkulturelle medarbeidere. I motsetning til politikerne og lobbyistene har de en klar oppfatning av hvilke verdier de fremmede står for, og hva de risikerer ved å la dem bre ut sine bønnetepper og få ominnredet til stå-klosetter på norske arbeidsplasser. Send dem ut, alle som én, eventuelt la politikerne og de andre landssvikerne selv skape arbeidsplasser til dem. Men ikke i stats- eller kommuneforvaltningen – vi er lut lei av negrer og arabere som utøver myndighet i
vårt land.
Det er et faktum at etter hvert som inntrengerne velter inn over grensene, og breier seg i bygd og særlig i by, vokser mishaget hos oss innfødte, i takt med kriminaliteten, som blir stadig mer raffinert og samtidig grovkornet. Det er et mindre mirakel at vi har funnet oss i det, så langt og så lenge. Må flere som Anders Behring Breivik agere før de ansvarlige våkner? Her er skapt grunnlag, og et klima, for et voldelig folkelig opprør. Jo lenger det drøyer, jo flere inntrengerne blir, og jo mer provoserende deres støttespillere opptrer, desto verre blir revolusjonen.
Revolusjon 100112Sendt 12.1.12 til:
«Alle» norske aviser. De norske politiske parti.