Første gang publisert i Norge Er Vårt nr. 2-12.
Vi som har forsøkt å protestere mot fremmedgjøringen av fedrelandet har rik erfaring når det gjelder voldsutøvelse. I Norge som overalt ellers i Europa går pøbelen løs dersom du våger å protestere mot innvandringen fra andre verdensdeler, som regel hundre mot én. Men det er også spillerom, bokstavelig talt fritt slag for engasjerte enkeltpersoner. Tidsskriftet KAPITAL har i siste nummer et portrettintervju med en av multikulturens mest aggressive forkjempere, professor m.m. Thomas Hylland Eriksen, og det kommer frem at mannen har en broket fortid som anarkist og konstant opposisjonell mot det etablerte samfunn: det mest harmløse var at han som skolegutt valgte å gå med svensk flagg i 17. maitoget. Senere ga han ved hver gitt anledning til kjenne at han fortsatt er i trassalderen.
Men det var ukjent for meg, og vel for de fleste – mediene utøver diskresjon når det gjelder de politisk korrekte – at professoren tyr også til fysisk vold når anledningen byr seg. Intervjuer Geelmuyden gjør noe av Hylland Eriksens synderegister kjent, som her:
Det fremkommer heller ikke i din nye fredsbok at du har slått ned en fremmed på åpen gate?
«Jeg vet ikke hvordan man slår ned folk, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Det var ikke sånn at tennene sprutet. Jeg slo ham i brystkassen med en knyttet neve. Han drev med rasistisk trakassering, og jeg var i et irritabelt humør».
Nå kan professoren sikkert få etterutdannelse for viderekomne hos sine meningsfeller, mange av dem vet hvordan de skal slå «så tennene spruter». Så er det kanskje noen som lurer på hvordan mediene hadde reagert om det var en «rasist» som hadde slått ned den profilerte akademikeren, eventuelt etter at vedkommende hadde kommet seg på beina etter overfallet og slått igjen.
Det nevnes en passant i intervjuet at den svenske tippoldefaren til den humørsyke professoren hette Skarpsvärd.
Hyland 100812
