Ser alltid fram til kongens nyttårstale med forventning. Men årets nyttårstale ble både uklar, forvirrende og ganske tragisk. For i stedet for å samle, så forvirrer kongen folket, og målbar ved sin framførelse en splittelse i folket. Ja, som dessverre bare vokser år for år. En splittelse som tilkjennegis gjennom våre politikere, og som Stortinget aldri har debattert og tatt noe som helst standpunkt til.
Ja dette var nok den mest spesielle nyttårstalen som kongen noen sinne har holdt for sitt folk. Aldri har jeg hørt ham gå så langt over streken som nå, der han tok et åpent politisk standpunkt om hvordan landet vårt skal se ut i framtida. Jeg satt bare der i spenning og venta. Og jeg slapp å vente så veldig lenge. For når han kom til et av de mest brennbare spørsmål, der hans hjertesak var ”integrering” – da slapp han virkelig katta ut av sekken og sparte ikke på kruttet. Ja han langet ut mot ”enkeltmennesker” som forsøker seg på å ødelegge ”idyllen” som pionerene i dette forvirrede landet har bygget opp, fikk vi høre.
Skulle gjerne hatt opplysning og fått vite hva kongen mente med disse ”enkeltmenneskene” - og hvem de er? For det er visst mange slike i landet forsto jeg. Men kongen snakket mer i gåter enn i klart språk, og det meste ble nok dessverre hengende i lufta. Jeg satt der igjen ganske forvirret, usikker, skuffet og med en nummen følelse i kroppen. Kanskje er undertegnede en av ”ødeleggerne” av det utopiske samfunnet som våre politikere vil innføre, og som også kongen nå ønsker til gards? For det snakkes jo om pionerarbeid? Så det arbeidet har nok foregått bak vår rygg i årevis. Endelig forstår jeg at dette eksperimentet ikke skal begrenses eller ødelegges av den vanlige nordmann. Ja de av oss som bare er glad i sitt eget folk og land. Den tiden er altså nå definitivt forbi?
Sjøl har jeg ansett meg selv som den konservative sorten, som står opp for fedrelandet, folket, flagget, kongen og alt det der. Men må bare tilstå at min begeistring for kongehuset har falmet og er blitt betydelig tynnslitt de siste åra. Og ikke minst når vi får servert taler av dette tvilsomme format og karakter, i beste sendetid. Men dersom det er blitt slik at denne talen skulle skremme oss til taushet, eller tas som et slag mot den nasjonalkonservative høyresiden som undertegnede tilhører, ja da kan jeg love at det talen gjorde heller sitt til at motstanden mot det påtvungne multikulturelle og ideologiske vanviddet bare vil øke. Et vanvidd som gjennomsyrer norsk offentlighet, og som bare vil øke i åra som kommer!
For vi skal enda kjempe for landet vårt! Ja kjempe mot den politiske korrekthet, mot fordreining og tåkelegging av fakta, mot overformynderiet, mot maktarrogansen som møter oss alle som vil bevare vårt land for nordmenn. Og vi skal fortsatt kjempe mot meningsmonopolismen og stigmatiseringa av gode nordmenn! En stigmatisering av oss som har ”gale tanker”- og som selv ikke kongen går av veien for å henge ut til spott og spe.
Lenge har jeg vært forundret over kongens politiske standpunkt og hans behov for å markedsføre sitt syn på innvandringen. I tillegg der islam for lengst blir sett på som likestilt overfor kristendommen. Men denne gangen tråkket kongen bokstavelig talt inn i et minefelt, og der han gikk lengre og langt over det som en konge skal. Ja der han dessverre har delt det norske folk i to.
Kongehuset var engang en samlende faktor i landet. I dag er det på god vei til å bli det motsatte. Dermed undergraver kongehuset også sin egen framtid. Den herskende klasses propaganda er ikke særlig imponerende, men heller tarvelig. For nå blir de mer og mer lik alle slags herskere gjennom tidene. Og det for å få bukt med et ulydig folk, og til å oppdra dem til å adlyde alt som tres nedover våre hoder. Er det et slikt folk kongen ønsker seg?
Kongens nyttårstale 030113
Sendt 3.1.13 til:
«Alle» norske aviser. De norske politiske parti.
